Det var da jeg tenkte ut, at tog burde ikke behøve å stoppe i det hele tatt. Tenk på alt man ville spare, av tid og krefter!

Min løsning var som følger: Hele togsettet kjører hele strekningen uten stopp. Bakerste vogn kobles fra og penses inn på et sidespor for av- og påstigning. Deretter, når neste tog er på vei, starter aksellerasjon og vogna penses inn og henger seg på, før det samme skjer igjen på neste stasjon. Passasjerer forflytter seg mellom togsett og bakerste vogn alt ettersom de vil av og på. Uansett hvor du skal, vil det føles som toget kjører hele din strekning uten stopp. Woah!

Dette er fint mulig å få til med litt datastyring og noen sensorer i skinnegangen. Jeg skulle til og med kunne lage en prototype om de hadde spurt meg.

Nå -- fem år senere -- finner kineserne på akkurat det samme:

www.youtube.com/watch?v=DIeRrU4_M3Q

Min løsning er hakket mer elegant: man behøver ikke bygge i høyden, det behøves ikke en viss minste lengde på toget, og akselerasjon og deselerasjon kan skje over en lengre strekning. Toget behøver i prinsipp ikke å sakke ned i det hele tatt.

Moralen er: Når du finner på noe lurt, kan du banne på at det alltid er noen som finner på akkurat det samme. Jeg skulle tatt patent.

Nå er ikke bloggen så viktig. Moralen må likevel være: alt må testes, selv ting man ikke skulle tro kunne påvirke noe annet. Kan noe gå galt, så vil det.

Psion Series 5 var en vakker maskin, så elegant, med et nesten riktig tastatur i miniatyr. CPU var ARM7 på 36 MHz, en type prosessor vi ser i nesten alt som går på batteri (se GameBoy). Psion kjørte Symbian/Epoc på to lommelyktbatterier.

Cassiopeia E-115 var litt mer moderne med pekeskjerm og Windows CE / PocketPC. 131 MHz, 32 MB RAM, 16 MB ROM (OS). Den multitasket, og det var et styr å passe på at ting ikke ble liggende i bakgrunnen og ta ressurser.

Jeg kan ikke huske at vi hadde tilgang til internet annet enn over serieporten på en PC. Wi-fi var heller ikke så utbredt.

Men nå – når man skal velge smartphone, står man overfor følgende valg: Windows Mobile, Symbian, Android eller iPhone!

Og det skal jeg komme tilbake til en annen gang.

Årsak:

1. Blogg tar tid.
2. Blogg blir aldri så bra som jeg vil.
3. Ingen leser en tilfeldig blogg.

Tiltak:

1. Korte, hurtige bloggposter.
2. Kort, velformulert, ikke for posten sin egen skyld. Poll. Poll er alltid bra.
3. Skrive nyttig, ting som er verdt å ta vare på, verdt å huske til senere.

Såh, bloggen er tilbake! Den vil ikke bli markedsført – én leser eller ti, gjør ingen ting. Det er alltid bra å få ting ned på papir, tanker og idéer. Blogg, punkter og lister – de er alle slike ting som gjør at man holder seg ryddig og analytisk i sitt eget hode.

Alle burde ha en blogg.

Tenk deg følgende: Du har “konto” på hundrevis av steder på nettet. Hva gjør du? Ett og samme passord over alt? Ikke bra. Unikt passord på hvert sted? Da behøver du en passord-generator for å generere gode passord og en database for å holde styr på alt. Databasen må enten ligge på web, en risiko i seg selv, eller synkes mellom maskiner der du befinner deg. Enten det, eller:

1 Way Password Plus!

Du behøver bare å huske ett passord og det behøver ikke være spesielt sterkt. Skriv inn navn på en sajt og du får, ved hjelp av kryptering, et sikkert og unikt passord på 16 tegn, store og små bokstaver og siffer. Ingen passord lagres, og selv om ett av passordene skulle komme på avveier, er det ikke mulig å finne tilbake til master password (ikke reverserbart). Programmet kan lastes ned her, men på eget ansvar, det er ikke testet. Det ble i alle fall prosjekt i Security på GeorgiaTech.

Og passordene blir brukbare nok:

Forbedringer til neste gang: 1) velge fra trekkned-meny, 2) ikke vise passord, 3) copy to clipboard, og 4) teste skikkelig.

Så kan det jo bli bra?

Jeg får sette opp en site for diverse prosjekter, her: www.eflinet.net

Beta-versjonen ligger til nedlasting her. Det finnes tre baner og en nokså gjennomført editor; banen vises som den er, pluss et kart over hele banen på toppen. AI’et vil følge banen uansett hvordan den ser ut, og logikken bak vil se om du har fullført en runde. Dessverre kan baner ikke spares (i denne versjonen). Det hele er programmert i C, Visual Studio med tillegg for GameBoy, ingen andre halvferdige løsninger. I mangel på klasser og objekter brukte jeg mye structs og minimalt med globale variabler. Kritiske punkter ble testet underveis (unit testing), f.eks det å legge til og ta vekk et tilfeldig antall sprites. Dermed har også programmet blitt nærmest fritt for bugs!

Finnes det ingen GameBoy å teste på, prøv en emulator.

Instruksjoner: Førstemann i mål går videre. D-pad høyre og venstre for å styre, A for gass, B er brems, L eller R for å hoppe. (på emulator: pil høyre/venstre, Z, X, A eller S). Du kan hoppe over hinder. Du kan hoppe på andre biler for å slå dem ut. Du kan ikke ta snarveier, storebror ser deg, og storebror sier “go back” hvis han ikke er fornøyd.

www.youtube.com/watch?v=eHZyJzV5baM

Hvorfor gjør vi C-programmering på en GameBoy? Selvfølgelig fordi programmering ofte blir det samme enten du har tenkt å styre en varmepumpe, en selvgående støvsuger eller spillemaskin. Og hvorfor ikke? GameBoy’en er utstyrt med ARM7 32-biters RISC-prosessor på 16 MHz. Samme som sitter i iRobot Roomba og i mange andre portable produkter.

“It is a versatile processor designed for mobile devices and other low power electronics” -- wiki

Nintendo DS har en nyere ARM9 + ARM7 og er dobbelt så rask.

www.youtube.com/watch?v=AzJrC22T16o

Stativ, lang lukkertid, manuell fokus, det sier seg selv, det kunne vi gjette oss til. Og det beste jeg fikk, var dette:

Det vi selvfølgelig skulle gjort var å google “hvordan fotografere lyn (og torden)”. Da hadde vi funnet gode tips: How to Photograph Lightning.

For å oppsummere:

1. Stativ eller annet stødig for å holde kameraet i ro
2. Lang lukkertid, 20-30 sekunder
3. Stor blenderåpning – hvorfor?
4. Manuell fokus på uendelig
5. Få med noe forgrunn for å få inntrykk av størrelse
6. Vær tålmodig

Et siste tips skulle være å kombinere lyn fra flere bilder, men det føler jeg blir juks. Manipulering av virkeligheten, det er noe vi ikke uten videre er særlig tilhengere av.

Ingen lyd, ingen sprites, ingen tiles, men vi har bitmaps og DMA, alt i god gammel C. Sjekk poeng-telleren, en riktig klassiker!

C er ikke helt som C++. Vi savner naturligvis objektene, men det går fint å skape noen slags objekter med pekere og structs. Da får vi fancy og moderne syntaks som f.eks

if (game->object->type == ALIEN) {
     killObject(game->object);
}

Neste gang får det bli mer, vi får google interessante artikler på web. Det blir videobuffering og kanskje noen lydeffekter.

Nå behøver jeg en kjempe-idé til “final project” i november. Hva skal man satse på. Pac-Man?!

www.youtube.com/watch?v=kMOxGYRWYgw

Det er kanskje ikke lett å se, men hensikten er å skyte ballene ut av spillet med rød laser uten å bli truffet. Nede går en oransje dings og sparker dem opp. 672 linjer C.

Det er fin flyt, helt umulig å spille …

www.youtube.com/watch?v=tO2fwcEH4Qo