Stativet har kommet frem fra bøttekottet igjen. Det liker jeg. Det gir en ro når man skal forsøke å ta et bilde. Vi kan kjøre ISO 100 i dårlig lys, uten blitz, og uten en veldig lyssterk linse. PS: Husk å slå av bildestabilisator, det fungerer visstnok dårlig sammen med stativ.
Nå tenkte jeg å teste litt fargetemperatur her. Hva blir best og hvorfor?
Bildet er hjemmefra. Et juletrebilde. Det er én og samme eksponering: EOS 400D, RAW, ISO 100, 4 sec, f/6,3, 21 mm (18-55), -1/3 EV. Først slik automatikken til Canon tolker det hele: 3600 kelvingrader, 0 tint. Kontrasten er økt til 35 og det er skjerpet 63% 0,8 pixel radius.På neste versjon er fargetemperaturen på ren intuisjon satt til 3000 og tint 9. Sortnivået er satt ned ørlite fra 5 til 4, kontrasten opp til 45 og eksponeringen satt ytterligere 0,15 ned for å få litt mer stemning …Og så til slutt … har vi “optimal” hvitbalanse, 2150 kelvingrader, tint 8. Det vil si, optimalt i forhold til lyset i det nærmeste rommet. Eksponeringen ble satt tilbake der den var, -1/3 EV. Og så følte jeg at det var riktig å gå ned til 43 på kontrasten …Så … veldig mye styr for bare et bilde. Men jeg gjør det mest for å finne ut om det er alt bryet verdt.
Vi prøvde videotelefon her om dagen, det vil si Live Messenger (2009 beta) med webkamera (Creative Live Motion) og gammel 40-kroners mikrofon. Og det var over all forventning. Fremtiden, rett og slett.
Vi forsøkte for et par år siden også, men det ble ingen større suksess med bare 4-5 bilder i sekundet. Det behøver ikke å ha vært linja som var dårlig; når kameraet står på auto, blir eksponeringene blir lange og frekvensen går også ned. Ved å sette manuell eksponering og samtidig finjustere farge, lys og slike ting, blir det bra. Nå er vi oppe i 25 bilder i sekundet. Hvor mye det blir i Messenger er vanskelig å si (det sier de ikke noe om) men helt sikkert 14-15 eller mer, og det holder fint.
Lyden har de også fått til! Det var ingen feedback eller ekko å spore i det hele tatt.
Det er morsomt. Tror nesten man kunne hatt en fest eller i alle fall et vorspiel på distanse, om det så skulle være. Eneste problemet nå, er at det er nesten ingen som gidder å hive seg på.
Det fine med digitalkamera er at vi kan ta bilde av alle de tingene vi egentlig ikke hadde lyst til å kvitte oss med. Minnene bevares, så kan man kaste, selge eller gi bort ting som ellers skulle stues vekk i kasser og i kjeller og på loft, flyttes på og sorteres.
Her er musematte fra tidlig nittitall. Nå er bildet tatt.
Dette må vi være fornøyd med. Bahnhof leverer 10 megabit både opp og ned. FireFox er kjappere enn før, og nå går det til og med an å se video uten en hel masse buffring:
Nå har vi ikke bruk for FM lenger: Det er en SoundBridge internetradio. Vi bruker trådet nettverk mest for at det ikke skal bli slått ut av mikrobølgeovnen, og fordi SoundBridge ikke støtter WPA. Nå kan vi høre Herreavdelingen og nyheter på NRK rikskringkasting!
At headtracking ikke finnes, kommersielt, overalt, når vi ser det her, det er ikke til å forstå … Mannen med briller har å gjøre med HCI (Human Computer Interaction) for Microsoft, ifølge Wikipedia.
Jeg tror at om 3 år vil vi se spill og operativsystem med head tracking. Noe annet ville bare være trist … og enda et bevis for at utviklingen ikke går i den retningen vi vil.
Plutselig var den der! En stor hvit prikk på hvert eneste bilde. Jeg går bakover og ser eksakt hvilken dag det skjedde. Jeg tenker at kameraet må inn på verksted, en grei sak, punktet mappes og erstattes av verdier fra punktene rundt. Punktet er lite nok til at man ikke ser det.
Men det er her internet kommer inn. På en diskusjonsgruppe finner jeg et supertips: Gå inn i menyen, velg manuell rengjøring av sensor, vent 7-8 sekunder, slå av. That’s it! Man skal ikke rengjøre noe som helst, bare velge i menyen. Hva som skjer er at speilet går opp (speilrefleks!) og slipper inn lys som antagelig sparker liv igjen i vanskelige pixler.
Her ser du et utsnitt (0,6%) i størrelse 1:1. Legg merke til skyggen rundt punktet. Etter-bildet er selvfølgelig bare manipulert, for å illustrere. Men punktet har blitt helt normalt igjen. Alt er som før. Puh!
På neste versjon er fargetemperaturen på ren intuisjon satt til 3000 og tint 9. Sortnivået er satt ned ørlite fra 5 til 4, kontrasten opp til 45 og eksponeringen satt ytterligere 0,15 ned for å få litt mer stemning …
Og så til slutt … har vi “optimal” hvitbalanse, 2150 kelvingrader, tint 8. Det vil si, optimalt i forhold til lyset i det nærmeste rommet. Eksponeringen ble satt tilbake der den var, -1/3 EV. Og så følte jeg at det var riktig å gå ned til 43 på kontrasten …
Så … veldig mye styr for bare et bilde. Men jeg gjør det mest for å finne ut om det er alt bryet verdt.
