I en fire-fem års tid pleide jeg å pendle mellom Sverige og Danmark, en tur som tok minst en time hver vei, pluss en masse uforutsette stopp og forsinkelser.
Det var da jeg tenkte ut, at tog burde ikke behøve å stoppe i det hele tatt. Tenk på alt man ville spare, av tid og krefter!
Min løsning var som følger: Hele togsettet kjører hele strekningen uten stopp. Bakerste vogn kobles fra og penses inn på et sidespor for av- og påstigning. Deretter, når neste tog er på vei, starter aksellerasjon og vogna penses inn og henger seg på, før det samme skjer igjen på neste stasjon. Passasjerer forflytter seg mellom togsett og bakerste vogn alt ettersom de vil av og på. Uansett hvor du skal, vil det føles som toget kjører hele din strekning uten stopp. Woah!
Dette er fint mulig å få til med litt datastyring og noen sensorer i skinnegangen. Jeg skulle til og med kunne lage en prototype om de hadde spurt meg.
Nå -- fem år senere -- finner kineserne på akkurat det samme:
Min løsning er hakket mer elegant: man behøver ikke bygge i høyden, det behøves ikke en viss minste lengde på toget, og akselerasjon og deselerasjon kan skje over en lengre strekning. Toget behøver i prinsipp ikke å sakke ned i det hele tatt.
Moralen er: Når du finner på noe lurt, kan du banne på at det alltid er noen som finner på akkurat det samme. Jeg skulle tatt patent.
Det var en gang på 90-tallet, jeg hadde PDA: en Psion og en Cassiopeia. Det er veldig lenge siden. Jeg husker jeg tenkte den gangen at om man bare fikk lagt inn en telefon, ville det bli en ganske brukbar løsning.
Psion Series 5 var en vakker maskin, så elegant, med et nesten riktig tastatur i miniatyr. CPU var ARM7 på 36 MHz, en type prosessor vi ser i nesten alt som går på batteri (se GameBoy). Psion kjørte Symbian/Epoc på to lommelyktbatterier.
Cassiopeia E-115 var litt mer moderne med pekeskjerm og Windows CE / PocketPC. 131 MHz, 32 MB RAM, 16 MB ROM (OS). Den multitasket, og det var et styr å passe på at ting ikke ble liggende i bakgrunnen og ta ressurser.
Jeg kan ikke huske at vi hadde tilgang til internet annet enn over serieporten på en PC. Wi-fi var heller ikke så utbredt.
Men nå – når man skal velge smartphone, står man overfor følgende valg: Windows Mobile, Symbian, Android eller iPhone!
Valg av spillemaskin er viktig når barn på 5 og 8 år skal ha ny konsoll. Hva skal man velge?
Wii
Barna ville helst ha Wii på grunn av Sports og bowling. Selv var jeg skeptisk. Den er ikke så billig som den burde, kontrollene er ikke lenger så spesielle, Sony og Microsoft er på gang med ting som ser vel så tøft ut. Wii selger stort sett på fine spill for store og for små.
Og hvor ble det av GameCube? Var det behov for enda en maskin marginalt bedre enn den forrige, kunne de ikke lansert kontrollene separat? Og hvorfor forsvinner det forrige systemet fra markedet, maskin, spill og det hele, i samme øyeblikk? PlayStation 2 holder det gående mer enn ti år etter lansering. Nintendo kunne gjort det samme.
Men Wii kjører også GameCube-spill og gamle klassikere fra N64, SNES, NES og Nintendo DS. Slett ikke dumt.
PS3 vs 360
Jeg har alltid vært tilhenger av PlayStation. PS3 er teknisk overlegen og ikke spesielt dyr når du får Blu-Ray og harddisk på kjøpet. En konsoll blir likevel ikke bedre enn spillene du får til den. Xbox ser bedre ut i praksis, penere grafikk, anti-aliasing, oppløsning og respons. Spillutviklere mener at det er enklere å utnytte Xbox fullt ut. PS3 har et vanvittig potensiale, med syv kjerner og det hele, men det blir tydeligvis for vanskelig å få noe skikkelig ut av. Se mer om den saken her.
Det eneste som taler til PlayStation sin fordel er Little Big Planet.
Halogenlampene tåler nesten ingen ting, på et halvt år har vi byttet tre, så her måtte noe gjøres. Lysdioder er bra. De holder lenge, tåler mye, bruker nesten ikke strøm, og de er bra for miljøet. Dette måtte vi prøve! Først ute er utelampa ved grov-entréen. Lysdiodene er Ledsavers 1,3 watt, 21 x LED “varmvit” 230 volt GU10.
Til venstre ser vi 2 x 35 watt halogen … og til høyre, etter: 2 x 1,3 watt LED. Konklusjonen må være at ja, de bruker nesten ikke strøm i det hele tatt. Og nei, det blir nesten ikke lys heller. Dette var skralle greier. Fullt så labert som på bildet ser det kanskje ikke ut, men det er ikke langt unna.
Neste gang får vi prøve “powerLEDs” på 100 lumen. De koster bare litt mer.Før og etter, samme eksponering, samme tid, samme temperatur: 3500 kelvin
At headtracking ikke finnes, kommersielt, overalt, når vi ser det her, det er ikke til å forstå … Mannen med briller har å gjøre med HCI (Human Computer Interaction) for Microsoft, ifølge Wikipedia.
Jeg tror at om 3 år vil vi se spill og operativsystem med head tracking. Noe annet ville bare være trist … og enda et bevis for at utviklingen ikke går i den retningen vi vil.
Wii
