Eilif sin blogg

Computer Security, final project

Tenk deg følgende: Du har “konto” på hundrevis av steder på nettet. Hva gjør du? Ett og samme passord over alt? Ikke bra. Unikt passord på hvert sted? Da behøver du en passord-generator for å generere gode passord og en database for å holde styr på alt. Databasen må enten ligge på web, en risiko i seg selv, eller synkes mellom maskiner der du befinner deg. Enten det, eller:

1 Way Password Plus!

Du behøver bare å huske ett passord og det behøver ikke være spesielt sterkt. Skriv inn navn på en sajt og du får, ved hjelp av kryptering, et sikkert og unikt passord på 16 tegn, store og små bokstaver og siffer. Ingen passord lagres, og selv om ett av passordene skulle komme på avveier, er det ikke mulig å finne tilbake til master password (ikke reverserbart). Programmet kan lastes ned her, men på eget ansvar, det er ikke testet. Det ble i alle fall prosjekt i Security på GeorgiaTech.

Og passordene blir brukbare nok:

Forbedringer til neste gang: 1) velge fra trekkned-meny, 2) ikke vise passord, 3) copy to clipboard, og 4) teste skikkelig.

Så kan det jo bli bra?

Jeg får sette opp en site for diverse prosjekter, her: www.eflinet.net

Prosjektet er ferdig!

Beta-versjonen ligger til nedlasting her. Det finnes tre baner og en nokså gjennomført editor; banen vises som den er, pluss et kart over hele banen på toppen. AI’et vil følge banen uansett hvordan den ser ut, og logikken bak vil se om du har fullført en runde. Dessverre kan baner ikke spares (i denne versjonen). Det hele er programmert i C, Visual Studio med tillegg for GameBoy, ingen andre halvferdige løsninger. I mangel på klasser og objekter brukte jeg mye structs og minimalt med globale variabler. Kritiske punkter ble testet underveis (unit testing), f.eks det å legge til og ta vekk et tilfeldig antall sprites. Dermed har også programmet blitt nærmest fritt for bugs!

Finnes det ingen GameBoy å teste på, prøv en emulator.

Instruksjoner: Førstemann i mål går videre. D-pad høyre og venstre for å styre, A for gass, B er brems, L eller R for å hoppe. (på emulator: pil høyre/venstre, Z, X, A eller S). Du kan hoppe over hinder. Du kan hoppe på andre biler for å slå dem ut. Du kan ikke ta snarveier, storebror ser deg, og storebror sier “go back” hvis han ikke er fornøyd.

Work in progress … Media Devices at GeorgiaTech.

Hvorfor gjør vi C-programmering på en GameBoy? Selvfølgelig fordi programmering ofte blir det samme enten du har tenkt å styre en varmepumpe, en selvgående støvsuger eller spillemaskin. Og hvorfor ikke? GameBoy’en er utstyrt med ARM7 32-biters RISC-prosessor på 16 MHz. Samme som sitter i iRobot Roomba og i mange andre portable produkter.

“It is a versatile processor designed for mobile devices and other low power electronics” -- wiki

Nintendo DS har en nyere ARM9 + ARM7 og er dobbelt så rask.

Her er demo på første spill i kurset Media Devices!

Ingen lyd, ingen sprites, ingen tiles, men vi har bitmaps og DMA, alt i god gammel C. Sjekk poeng-telleren, en riktig klassiker!

C er ikke helt som C++. Vi savner naturligvis objektene, men det går fint å skape noen slags objekter med pekere og structs. Da får vi fancy og moderne syntaks som f.eks

if (game->object->type == ALIEN) {
     killObject(game->object);
}

Neste gang får det bli mer, vi får google interessante artikler på web. Det blir videobuffering og kanskje noen lydeffekter.

Nå behøver jeg en kjempe-idé til “final project” i november. Hva skal man satse på. Pac-Man?!

Andre forsøk. Det begynner å ligne et spill! Ingen sprites, ingen tiles, ingen lyd, to dimensjoner, nokså retro, men vi har fått på plass litt enkel “fysikk”! Det hjelper ikke med desimaltall på en GameBoy Advance, det tar den ikke, men vi har andre metoder.

Det er kanskje ikke lett å se, men hensikten er å skyte ballene ut av spillet med rød laser uten å bli truffet. Nede går en oransje dings og sparker dem opp. 672 linjer C.

Det er fin flyt, helt umulig å spille …

“Hello world” GameBoy Advance style!

Målet er å se hvordan håndholdte enheter fungerer, kan brukes og programmeres. Underveis skal vi gjøre spill til GameBoy Advance. Her er første forsøk; ingen sprites, ingen lyd, bare piksler som spretter rundt:

Ser du at det flimrer? Det er fordi vi ikke har tatt hensyn til skjermens oppdatering: scan-linjene! Det gjør vi neste gang, da erstatter vi den sløve for-loop’en med en “wait for the scanline to get out of the way”, then draw.

86 linjer C.

Første uke på ny skole, hjemmelekse med innlevering i morgen:

Write a program to reassemble telnet and ftp sessions. Your program should display a section of dialog for each telnet and ftp session.

Vi bruker Java og et bibliotek Jpcap. Det ferdige programmet leser av fra nettverkskortet og plukker ut det vi vil ha. Vi la til de andre portene for å se hva som skjer i http (port 80), mail (port 25) og messenger (port 1863). Bruker du det i et aksesspunkt på nettverket, får du ut mer informasjon enn hva godt er.

En såpass komplisert oppgave første uka, kan ikke være for annet enn å sile ut de som ikke har noe på kurset å gjøre. Det var forøvrig ikke så vanskelig som det høres ut.

En kort oppsummering fra de første ti dagene i Atlanta, detaljer får komme senere.

GeorgiaTech ligger på et større område/campus med egne busser, gule Stingers, som går jevnlig på tre ruter og 20 holdeplasser. Det er ellers stort sett nesten gangavstand, bussene blir mest nyttig til å ta seg til og fra campus. Første stopp var registrering ved ankomst, hei vi er her, husk DS-2019 samt pass!

Avoiding a registration hold is as easy as 1-2-3

Neste stopp var skolens Health Center, litt mer enn skolehelsetjenesten hjemme. Health Center krever også at vaksinene er i orden. Selv hadde jeg fem doser før avreise og manglet bare to … Dette ble elegant ordnet på en halvtime til en grei pris og så var også jeg parat.

Nå var det egentlig bare å finne et sted å bo, gjøre seg litt kjent med campus og vente på skolestart.

Bilder fra campus her og fra oppholdet i Atlanta her.

Hybler på campus er forbeholdt helårsstudenter, vi andre er overlatt det frie markedet. Vi valgte derfor det første og beste vi fant: hus med seks soverom, stue, tre bad, $3500/mnd delt på åtte. Dette kan det skrives hele bloggartikler om: det første er ofte også det beste.

Tirsdag var $80 introduksjons- og informasjonsdag, FASET. To av oss deltok, resten bestemte seg for å lete lydanlegg. Det var meningen at man også kunne begynne å registrere seg på kurs. Det gikk imidlertid mindre bra ettersom forkunnskap ikke var registrert, derfor var samtlige aktuelle kurs låst. Det gikk heller ikke å oppsøke de ulike kursansvarlige for å vise frem papirer og forklare, noe som ble forsøkt dagen etter. Noen mail hit og dit ordnet saken, først til respektive kursansvarlige og så til Cathy som låser oss opp, kurs for kurs. Problemet nå var at mange av kursene allerede var fulle, stengt, etter at de hadde vært åpne siden april, eller at kurs kolliderte med andre kurs slik at vi måtte lete etter alternativer som også måtte låses opp. Et styr, med andre ord. Men det ordnet seg til slutt.

I går fikk jeg registrert tre kurs. I dag får vi se om det blir mer.

Siste fra Atlanta

Søndag sjekket vi ut fra hotellrom og flyttet opp i huset. IKEA er besøkt to ganger, første gang for å spise swedish meatballs og lete seng – det ble for dyrt – andre gang for å kjøpe kokekar, tallerkner og bestikk. Oppblåsbare sovemadrasser er innforskaffet. Det fungerer bra.

Internet er bestilt. $349 pr mnd for adsl, 5 mbit ned og 300 kbit opp, var ett av alternativene vi ikke valgte. $48 for AT&T adsl 6 mbit ned og 500 kbit opp, høres ut som en bedre deal.

Mobil ble innkjøpt i forrige uke: $25 for telefon og 20 minutter å ringe for på Tracfone. Det snodige – og som forbrukerrådet nok ikke ville likt, hadde de fått lov – er at både den som ringer eller sender sms, og den som mottar, betaler.

I morgen tirsdag velger vi enten å ta veien innom skolen for $80 introduksjon og informasjon, eller å ta turen downtown, underground eller deromkring og lete billig lydanlegg. Hva som helst blir billig når det deles på åtte.

Og bildene er flyttet til egen sajt her.

Tirsdag sjekket vi inn på hotellet. Internet er viktig; hotellet tar $10 pr dag, $18 for en uke. Skolen ligger så nær at vi nesten får trådløst wlan derfra, men bare nesten. Bruker vi tp-uttaket i veggen, blir det – hm – gratis. Det er 2 uttak i hvert rom, vi er åtte. Løsningen er at Jens kobler seg til og fungerer som trådløst aksesspunkt for oss andre. Bra, Jens!

Internet-regel nr 1:
Alltid tp-kabel med på tur.