Tenk deg følgende: Du har “konto” på hundrevis av steder på nettet. Hva gjør du? Ett og samme passord over alt? Ikke bra. Unikt passord på hvert sted? Da behøver du en passord-generator for å generere gode passord og en database for å holde styr på alt. Databasen må enten ligge på web, en risiko i seg selv, eller synkes mellom maskiner der du befinner deg. Enten det, eller:
1 Way Password Plus!
Du behøver bare å huske ett passord og det behøver ikke være spesielt sterkt. Skriv inn navn på en sajt og du får, ved hjelp av kryptering, et sikkert og unikt passord på 16 tegn, store og små bokstaver og siffer. Ingen passord lagres, og selv om ett av passordene skulle komme på avveier, er det ikke mulig å finne tilbake til master password (ikke reverserbart). Programmet kan lastes ned her, men på eget ansvar, det er ikke testet. Det ble i alle fall prosjekt i Security på GeorgiaTech.
Og passordene blir brukbare nok:
Forbedringer til neste gang: 1) velge fra trekkned-meny, 2) ikke vise passord, 3) copy to clipboard, og 4) teste skikkelig.
Så kan det jo bli bra?
Jeg får sette opp en site for diverse prosjekter, her: www.eflinet.net
Prosjektet er ferdig! Det gikk greit, mye skryt, 107% score, og kanskje jeg tok litt vel hardt i …
Beta-versjon ligger til nedlasting her. Det er tre baner og en bane-editor. Nye baner kan ikke spares. Har du ingen GameBoy å teste på, prøv en emulator. Notat til meg selv: Nødt til å skaffe iPhone og Mac, porte spillet over og gjøre en multiplayer-versjon. :)
Instruksjoner: Førstemann i mål går videre. D-pad høyre og venstre for å styre, A for gass, B er brems, L eller R for å hoppe. (på emulator blir det pil høyre/venstre, Z, X, A eller S). Du kan hoppe over hinder. Du kan hoppe på andre biler for å slå dem ut. Du kan ikke ta snarveier, storebror ser deg, og storebror sier “go back” hvis han ikke er fornøyd.
Hvorfor gjør vi C-programmering på en GameBoy? Det er selvfølgelig fordi programmering ofte blir det samme enten du har tenkt å styre en varmepumpe, en selvgående støvsuger eller spillemaskin. Og hvorfor ikke? GameBoy’en er utstyrt med ARM7 32-biters RISC-prosessor på 16 MHz. Samme som iRobot Roomba.
“It is a versatile processor designed for mobile devices and other low power electronics” -- wiki
Nintendo DS har en nyere ARM9 + ARM7 og er dobbelt så rask. Det får bli hobbyprosjekt.
Istedenfor kompilator kan jeg velge å konstruere en blogg i MySQL og PHP. Blogg er morsommere og ørlite tøffere å vise frem enn en stykkevis og delt kompilator – men jeg skal sannelig se om jeg ikke får til den kompilatoren likevel. Et prosjekt til.
Tidsplan: Male hus tar 200 timer, det går ikke fort. Legge sten, det vet jeg ingenting om. En kompilator kan jeg gjøre på 120 timer.
Hvis jeg setter av to timer hver kveld i to måneder burde kompilatoren være i boks, uten at det går ut over alt det andre.
Ved å skrive om det i bloggen setter jeg press på meg selv.
Når man rydder i garasjen, dukker det opp bøker som man ikke har sett på lenge.
Mastering Turbo Pascal 4.0 by Tom Swan (1988)
Turbo Pascal var en kompilator fra Borland. Den var ikke objekt-orientert og ikke for Windows. Men de hadde noe som het units som gjorde at kode kunne brukes på nytt, i bibliotek, nesten som i dag. Slett ikke dårlig. Rask var den også.
Ordet turbo var ellers populært på åttitallet. Alt som var turbo var bra. Commodore 64 hadde Turbo Tape og de fleste PC-klonene turbo-knapp som byttet mellom 8 og 12 MHz. PC-klone er et annet ord som vi ikke hører så ofte lenger. Hvor har det blitt av alle klonene?
Sjelden så mange halvtenkte tanker i kladd og ingenting å poste, som nå. Ingen kvalitetsartikler fra denne kanten. Istedet bruker jeg tiden på i86-assembler.Det blir Ubuntu og gcc. Noen forsøk på assembler i Windows gjorde at brannveggen (Comodo) begynte å panikk-åpne strenge advarsler. Det så ikke pent ut.
Så har jeg vært i butikken og funnet leskedrikken som hører med: Jolt Cola!
All the sugar and
twice the caffeine
Ingen Jolt, ingen kred, rett og slett.
“Jolt is the Gatorade of programming, the canonical beverage of all-night hack attacks. It’s associated, in our minds, with all that’s best about programming: intense, concentrated effort illuminated by flashes of insight” – Computer Language 1991
Coca-Cola har alltid vært den riktige Cola’en. Men, Jolt er slett ikke ille, den er faktisk god. Problemet med Coca er at den varierer i kvalitet, blir fort tam hvis den ikke drikkes av liten glassflaske. Og blir den tam, blir den klam. Jolt føles friskere, bitrere og litt voksnere i smaken.
Og vi begynner som vanlig: “Når man skal installere Linux, må man finne ut av bla bla og bla bla bla” … Vi sier bla bla bla.
Vel, det er tre grunner til at jeg vil installere Linux:
Jeg vil se om det kan være et alternativ
Jeg vil venne meg til tanken på Linux
Jeg er nødt til å få ferdig et par programmeringsoppgaver som best blir gjort i Linux
For å gjøre det så enkelt som mulig bør Linux-distribusjonen ha skikkelig støtte for en eller annen “packet manager” (installer). Det skal være enkelt og elegant. De to store er deb (Debian, Ubunto osv osv) og rpm (Red Hat). Deb føles som en fornuftig vei å gå. Valget akkurat nå står mellom Ubuntu og Debian … Ubuntu ser proffere ut, så den satser vi på. Rett og slett.
Prosjektet er ferdig! Det gikk greit, mye skryt, 107% score, og kanskje jeg tok litt vel hardt i …
Legge 190 kvm sten i innkjørselen
