“No more fumbling around for passwords that must contain 7 letters and at least one number, capital letter, and symbol”

Smart, tenkte vi. Så vi tok et bilde av Jens, eier av laptoppen, og holdt det opp foran. Det tok ett minutt, så var vi inne. Høyreklikk og last ned, så kan du også logge inn på Jens’ laptop!

Asus Smart Logon

Førsteinntrykk:

• Kjapt å installere
• Kapp oppstart og login
• Kjapp respons, intuitivt, pent
• Alle drivere installerer seg selv
  … unntatt nVidia, men det ordnet seg enkelt
• Wizard for justering av gamma, fargebalanse, lys og kontrast
• Wizard for finjustering av ClearType
• Bedre skaleringsmuligheter på skjermen
• Sidebar er blitt penere og er ikke lenger en bar
• System-lydene er blitt tøffere
• Den nye systemtray’en fungerer fint
• Skikkelige valgmuligheter i Windows firewall (sikret kontra usikret nettverk)
• Føles mindre bug’ete og mer solid enn tidligere
• Ikke kresen på maskinvare eller gamle programmer

Større oppsamlinger av støv fjernes – ikke med støvsuger på grunn av statisk elektrisitet. Det beste er å bruke trykkluft på boks og konsentrere seg om det støvet som ikke skal være der: på vifter, kjøleribber og i luftpassasjer. Utendørs kan være en god idé.

Vi åpner opp og finner …… for det meste støv! Dette så ikke bra ut. Riktig så ille var det egentlig ikke, det er undersiden av harddisken vi ser, som ligger opp ned (litt skal man jo også overdrive).Under denne kolossen sitter prosessoren og venter på ny kjølepasta.Prosessoren kommer til syne etter at kjøleribba er vippet til side. Her ligger støvet tjukt, alt sammen på bare ett år.Prosessoren gjemmer seg under et deksel (en varmeleder).Gammel kjølepasta skrapes vekk fra kjøleribbe og fra prosessor. En legokloss fungerer bra. Ideelt skal det hverken være riper, fingeravtrykk, skitt eller støv. Etter skraping kjører vi på med Q-tips og isopropylalkohol.Kjølepasta er applisert i henhold til anvisningene. Nå er det bare å sette alt sammen på plass, sjekke kabler, fyre opp og håpe at ingenting har gått istykker. Etterpå kan vi lese om det i bloggen. Kjempebra! Denne PC’en kan vi sikkert ha i tjue år til.

Hovedvifta i PC’en har begynt å stresse, den følger eksakt belastningen på CPU. Det har den gjort en stund nå, men ikke da den var ny. Det kan bare bety én ting: Det må gjøres rent og byttes kjølepasta!

En varm CPU betyr kortere levetid, mer støy og potensielt lavere ytelse fordi den vil forsøke å sakke ned for ikke å gå varm. Det er med andre ord høye forventninger ute og går.

Men først må vi lese anvisningene nøye for beste mulige resultat:

ArcticSilver.com instructions

• Mastering Turbo Pascal 4.0 by Tom Swan (1988)

Dette var en Pascal-kompilator fra Borland. Ikke objekt-orientert og ikke for Windows, men de hadde noe som het units som gjorde at kode kunne brukes på nytt, i bibliotek, nesten som i dag. Slett ikke dårlig. Rask var den også.

Ordet turbo var ellers populært på åttitallet. Alt som var turbo var bra. Commodore 64 hadde Turbo Tape og de fleste PC-klonene hadde turbo-knapp som byttet mellom 8 og 12 MHz. PC-klone er et annet ord som vi ikke hører så ofte lenger. Hvor har det blitt av alle klonene?

Hvem var det som i sin visdom fant ut at short-keys, det er noe som bør oversettes! Ctrl-B for Bold blir F som i uh fet? Ctrl-F må flyttes, la meg se, B er ledig nå, Ctrl-B som i eh Finn! Så hver bidige gang du skal finne noe, må du tenke, “nå er jeg i svensk Office, Bold for å finne, Bold for å finne”, og vips, så blir cella Bold likevel (fordi nå er Bold Ctrl-F). Heldigvis er Ctrl-Z der den skal være.

Fomler Formler og funksjoner kan selvsagt heller ikke bare være der vi tror. Her må oversettes. Dermed vet vi ikke engang hva vi skal søke etter … SUM, SUMMA, SUMMERA … MEAN, AVERAGE, uh SNITT? Nei, MEDELVÄRDE!!

Så nå er jeg tilbake på OpenOffice 2.4. Fantastisk. Gjorde akkurat et gantt-skjema fiks ferdig på fire minutter. Og med eksport til PDF. Dessuten er filformatet ODF standardisert (ISO) og ikke bare et format som noen har funnet på selv.

Edit: I mellomtiden har jeg fått en ordentlig engelsk versjon av 2007 der tingene sitter på rett plass og kommandoene ikke er forsøkt oversatt til tullespråk.

En installasjon er fort gjort nå for tiden, det er alt det andre som tar tid: backup, data som må flyttes, partisjonering, alle programmene som skal inn og innstillinger på plass. Noe som burde vært gjort på en kveld, tar tre dager.

For et år siden fikk vi Vista på to maskiner. Home Premium og Business. Førsteinntrykket var wow, kjempebra! Så lett å bruke, så lett å søke etter bortgjemte dokumenter, gadget’ene som kunne vise klokker og RSS-feed og alt mulig. Og derifra gikk det nedover.

www.youtube.com/watch?v=uDiaQrZviyc

Det begynte med at harddisken sto og surklet hele dagen. Vista var igang med å indekserte og defragmentere helt på eget initiativ. Inn i menyene og deaktivere! Det hjalp litt, men den ble aldri helt ferdig. Det var alltid noe som skulle surkles.

Så vi gjorde som alle andre og gikk tilbake til XP. Det har fungert helt greit, men nå begynner det å føles gammelt, nå er det på tide å prøve Vista igjen.

Oppdatering: Jepp, kjempebra, Vista fungerer igjen!

www.youtube.com/watch?v=ZRAUlK8_2VE