Altså, det er slik det pleier å være, eksempel facebook:
“Jeg aner ikke hva jeg skal med facebook“
Litt tidligere:
“Jeg vet ikke helt hva som er vitsen med en blogg“
Og en gang tidlig på 90-tallet:
“Ha ha ha, mobiltelefon? går like bra med telefonkiosk!”
Saken er den at vi er nesten alltid nødt til å teste ut nye ting en stund før vi forstår hva som er vitsen og hvorfor. Mobilen, den burde vi ha skjønt, men eksakt hvorfor, det kommer etterhvert.
“Telefon? -- nei jeg går bare innom Televerket på veien hjem, det går fint, ellers takk skal du ha.”
SMS ble oppfunnet uten noen som helst idé om at halve kloden etterhvert skulle sende tekstmeldinger til hverandre (2,4 milliarder aktive brukere ifølge wikipedia 2008). SMS var en bi-effekt av GSM, man så for seg at abonnentene kunne få små meldinger fra operatøren, det var det hele. Poenget er at ingen ser potensialet før man har testet det ut en stund.
“Det digitale hjem” – pr min definisjon at alt elektrisk er koblet sammen i nettverk – det hører liksom med i 2008. Men da oppdager vi at … det finnes ikke riktig noe på markedet enda.
Nå, omtrent tretti år etter at det først ble mulig, ser ingenting ut til å være enkelt nok, billig nok, ikke-proprietært, på tvers av alle funksjoner som strøm, lys, varme, lyd og bilde. Er det bare meg? Det vi trenger er et slags husets svar på internet, en felles protokoll for alt som går på strøm.
Så, i mellomtiden legger vi pengene på datanettverk cat 6 og så får det andre komme når det kommer.
LexCom ser ut til å være et greit system for å samle alle “mellomløsninger” i ett og samme nettverk. Data, lyd, bilde, telefon, teve og sikkert litt til, kjøres ut i de samme kablene.
Slik så det hvertfall ut for noen uker siden før koblingsskapet kom på plass: en hel masse K-rør ut av veggen.
