Det var da jeg tenkte ut, at tog burde ikke behøve å stoppe i det hele tatt. Tenk på alt man ville spare, av tid og krefter!

Min løsning var som følger: Hele togsettet kjører hele strekningen uten stopp. Bakerste vogn kobles fra og penses inn på et sidespor for av- og påstigning. Deretter, når neste tog er på vei, starter aksellerasjon og vogna penses inn og henger seg på, før det samme skjer igjen på neste stasjon. Passasjerer forflytter seg mellom togsett og bakerste vogn alt ettersom de vil av og på. Uansett hvor du skal, vil det føles som toget kjører hele din strekning uten stopp. Woah!

Dette er fint mulig å få til med litt datastyring og noen sensorer i skinnegangen. Jeg skulle til og med kunne lage en prototype om de hadde spurt meg.

Nå -- fem år senere -- finner kineserne på akkurat det samme:

www.youtube.com/watch?v=DIeRrU4_M3Q

Min løsning er hakket mer elegant: man behøver ikke bygge i høyden, det behøves ikke en viss minste lengde på toget, og akselerasjon og deselerasjon kan skje over en lengre strekning. Toget behøver i prinsipp ikke å sakke ned i det hele tatt.

Moralen er: Når du finner på noe lurt, kan du banne på at det alltid er noen som finner på akkurat det samme. Jeg skulle tatt patent.

Nå er ikke bloggen så viktig. Moralen må likevel være: alt må testes, selv ting man ikke skulle tro kunne påvirke noe annet. Kan noe gå galt, så vil det.

Psion Series 5 var en vakker maskin, så elegant, med et nesten riktig tastatur i miniatyr. CPU var ARM7 på 36 MHz, en type prosessor vi ser i nesten alt som går på batteri (se GameBoy). Psion kjørte Symbian/Epoc på to lommelyktbatterier.

Cassiopeia E-115 var litt mer moderne med pekeskjerm og Windows CE / PocketPC. 131 MHz, 32 MB RAM, 16 MB ROM (OS). Den multitasket, og det var et styr å passe på at ting ikke ble liggende i bakgrunnen og ta ressurser.

Jeg kan ikke huske at vi hadde tilgang til internet annet enn over serieporten på en PC. Wi-fi var heller ikke så utbredt.

Men nå – når man skal velge smartphone, står man overfor følgende valg: Windows Mobile, Symbian, Android eller iPhone!

Og det skal jeg komme tilbake til en annen gang.

Årsak:

1. Blogg tar tid.
2. Blogg blir aldri så bra som jeg vil.
3. Ingen leser en tilfeldig blogg.

Tiltak:

1. Korte, hurtige bloggposter.
2. Kort, velformulert, ikke for posten sin egen skyld. Poll. Poll er alltid bra.
3. Skrive nyttig, ting som er verdt å ta vare på, verdt å huske til senere.

Såh, bloggen er tilbake! Den vil ikke bli markedsført – én leser eller ti, gjør ingen ting. Det er alltid bra å få ting ned på papir, tanker og idéer. Blogg, punkter og lister – de er alle slike ting som gjør at man holder seg ryddig og analytisk i sitt eget hode.

Alle burde ha en blogg.

Tenk deg følgende: Du har “konto” på hundrevis av steder på nettet. Hva gjør du? Ett og samme passord over alt? Ikke bra. Unikt passord på hvert sted? Da behøver du en passord-generator for å generere gode passord og en database for å holde styr på alt. Databasen må enten ligge på web, en risiko i seg selv, eller synkes mellom maskiner der du befinner deg. Enten det, eller:

1 Way Password Plus!

Du behøver bare å huske ett passord og det behøver ikke være spesielt sterkt. Skriv inn navn på en sajt og du får, ved hjelp av kryptering, et sikkert og unikt passord på 16 tegn, store og små bokstaver og siffer. Ingen passord lagres, og selv om ett av passordene skulle komme på avveier, er det ikke mulig å finne tilbake til master password (ikke reverserbart). Programmet kan lastes ned her, men på eget ansvar, det er ikke testet. Det ble i alle fall prosjekt i Security på GeorgiaTech.

Og passordene blir brukbare nok:

Forbedringer til neste gang: 1) velge fra trekkned-meny, 2) ikke vise passord, 3) copy to clipboard, og 4) teste skikkelig.

Så kan det jo bli bra?

Jeg får sette opp en site for diverse prosjekter, her: www.eflinet.net

“No more fumbling around for passwords that must contain 7 letters and at least one number, capital letter, and symbol”

Smart, tenkte vi. Så vi tok et bilde av Jens, eier av laptoppen, og holdt det opp foran. Det tok ett minutt, så var vi inne. Høyreklikk og last ned, så kan du også logge inn på Jens’ laptop!

Asus Smart Logon

1. Trykk start
2. Den teller ned 3-2-1
3. Du er i gang. I et glimt får du se noen tall, som blir erstattet med sirkler. Så klikker du på sirkelen som indikerer det laveste tallet, det nest laveste, og så videre, helt til du har tatt alle.

Hvor gammel er din hjerne?

Nå behøves bare litt disiplin og en skikkelig todo-liste. Lister er undervurdert. Jeg vil ha en todo-liste som holder styr på gjøremål, tidsfrister og prioritet. Man skal kunne plukke gjøremål og sette inn i en liste for dagen. Det må se bra ut og være så enkelt som bare mulig, ligge på web og være tilgjengelig fra hvor som helst. Om alt annet feiler, får det bli en Hipster PDA. Noe i retning Getting Things Done.

Bloggposten oppdateres etterhvert som jeg finner ut noe …

Todo-lister som skal testes

• Google Docs – regneark, nødløsning
• Ta-da Lists
• Todoist
• Nozbe
• Voo2do
• Vitalist
• Checklist
• Basic to-do list
• iDo – kom ingen vei her
• do.Oh – enklere blir det ikke, ganske brukbart

Google Gadgets

• Remember the Milk – ser lovende ut, litt rotete, mange museklikk
• Organize ToDo – god funksjon, dårlig design
• Toodledo – nei nei nei, mange klikk for ingenting
• ToDo – for enkelt
• To do List – post-it-lapp likesågodt
• To-Do List – for enkelt og for simpelt
• To-Do List wgm
• MyListy – ah, sånn skal det gjøres! customizable … !

Flere?

Edit: tre måneder har gått, MyListy fungerer fint, den er enkel, god, pen, funksjonell og integrert i iGoogle.

Edit: fem måneder, MyListy oppfører seg ikke bra, det får nok bli en av Googles egne todo-lister istedet.