Planen er å digitalisere de gamle lysbildene. Stepdown-ring er anskaffet, her er første test: avfotografering gjennom dias-adapter med Canon EOS 400D. Lyskilden er lys utenfra, klart dagslys. Bildet er tilfeldig valgt, et helt ordinært bilde fra åttitallet. (klikk for å se nærmere)Hva skal man si? Det blir ikke veldig dårlig. Kontrasten blir litt rar. At sort går over i blått er nødt til å være en skavank i selve lysbildet. Avfotografering gjennom adapter er kjapt og enkelt, verre blir det med etterbehandling av RAW og i PhotoShop. Vi får se til vintern.
Konklusjonen får bli at dette er bra nok til sitt bruk, og ti ganger bedre enn da jeg forsøkte å scanne dem inn på en tvilsom HP-scanner.
Forarbeid er viktig, derfor bruker vi laserpass fra Clas Ohlson*, innkjøpt for en hundrelapp med stativ og alt. Skikkelige saker. Pluss/minus en halv centimeter på hele innkjørselens lengde, det holder.
Som vi ser på bildet, måtte grus ned mot veien hakkes bort. Pukkstein, sprengstein og grus. Ingenting er som litt skikkelig fysisk arbeid. Muskler, ikke hjerne, slutte å tenke nå.
*) Egentlig Harald Nyborg, men Clas Ohlson passet bedre inn i sammenhengen.
Vi har tusen lysbilder som skal digitaliseres. Da blir spørsmålet, hvordan? Prisen burde egentlig ikke ha så mye å si, men det er grenser for hvor mye man vil bruke på noe sånt.
Noen alternativer
Levere til en proff, kanskje det enkleste. Men tusen lysbilder, hva om det ikke blir “bra nok”. Jeg vil ha mer kontroll, vite oppløsning, om det er interpolert, skalert opp, skalert ned eller på annen måte manipulert.
Avfotografere gjennom en forsats. Skulle tro systemkameraet kunne gjøre jobben. Høy oppløsning, bilder i RAW. Jeg har et gammel adapter liggende som behøver en hel del mer eller mindre obskure mellomringer for å passe. Og da vet vi ikke engang om det blir bra. Alternativt noe provisorisk i sort filt eller plast. Det er verdt å prøve. Kanskje noen close-up-linser også.
Fotografere direkte ut av en dias-fremviser. Det ser omstendelig ut, her, men det ser jo ut til å bli bra.
Scanner. Jeg forsøkte en flatbed-scanner med dias-adapter for noen år siden, ble ikke bra, men de er kanskje bedre nå. Jeg tror ikke helt på det, det blir for upresist.
Halvproff dedikert film-scanner, f.eks Nikon Coolscan. Kanskje brukt, gjøre seg ferdig og selge videre til nestemann. Høres ut som bedre, billigere, enklere og mer miljøvennlig enn noe annet.
Jeg fant en pent brukt Nikon Super CoolScan 8000ED til 10.000. Føles som mye penger. 10 kroner pr bilde. Minus det man får når den selges videre. Det får vente.
Å rense opp inne i en PC og bytte kjølepasta er enklere enn noen skulle tro. Her er en bildeserie for å overbevise hvem som helst om at det er ingen ting å vente på. Hvorfor bytte kjølepasta kan du se i en post her.
Større oppsamlinger av støv fjernes – ikke med støvsuger på grunn av statisk elektrisitet. Det beste er å bruke trykkluft på boks og konsentrere seg om det støvet som ikke skal være der: på vifter, kjøleribber og i luftpassasjer. Utendørs kan være en god idé.
Vi åpner opp og finner …… for det meste støv! Dette så ikke bra ut. Riktig så ille var det egentlig ikke, det er undersiden av harddisken vi ser her (den ligger opp ned). Litt skal man jo også overdrive.Under denne kolossen sitter prosessoren og venter på ny kjølepasta.Prosessoren kommer til syne etter at kjøleribba er vippet til side. Her ligger støvet tjukt, alt sammen på bare et år.Prosessoren gjemmer seg under et deksel (varmeleder).Gammel kjølepasta skrapes vekk fra kjøleribbe og fra prosessor. En legoklosse burde fungere bra. Dessverre ble det litt riper; antagelig var plasten for hard og kobberet for bløtt. Ideelt skal det hverken være riper, fingeravtrykk, skitt eller støv. Det får man huske til neste gang.Etter skraping kjører vi på med Q-tips og isopropylalkohol.Kjølepasta er applisert i henhold til anvisningene. Nå er det bare å sette alt sammen på plass, sjekke kabler, fyre opp og håpe at ingenting har gått istykker. Etterpå kan vi lese om det i bloggen. Kjempebra! Denne PC’en kan vi sikkert ha i tjue år til.
Om slekt og venner leser bloggen, det vet jeg ikke. Jeg tror vel ikke det. Uansett, til opplysning: Familiealbumet er flyttet fra flickr og over på eget domene. Albumet har fått passord og en adresse som er hemmelig. Det skal være et privat album for spesielt inviterte.
Hvorfor fotoalbum på nettet, kan man undre. Jo, det fungerer som en ekstra backup i tilfelle brann og kaos, de ligger der i full oppløsning, det koster ingenting, og det er en grei måte å vise bilder uten å drasse med seg lysbildefremviseren når man er ute. Serveren ligger i statene, det betyr i praksis at man sitter med ett sett med bilder på hvert kontinent, et her og et der. I tilfelle brann.
Var ikke flickr bra nok nå da? Jo, men jeg likte aldri helt at de skulle ha public og private bilder på samme sted, at bildene skulle ligge hulter til bulter på førstesiden. Skulle jeg legge opp noen gamle bilder, ble rekkefølgen feil. Jeg var ikke helt fornøyd med layout’en som man ikke kunne gjøre noe med. Og så føles det tryggere å ha bildene på en egen sajt.
Vi bruker ZenPhoto installert med SimpleScripts hos BlueHost. Valgbare tema var vel ikke så mye å skryte av, men Stopdesign Theme fungerer fint og ser tålelig bra ut. Slideshow finnes også! Men det virkelig geniale er hvor enkelt det er å legge opp nye bilder: hele mapper ftp’es over og blir automatisk gjort om til album med tags og det hele, uten at noen behøver å løfte en finger. Bytte tema går også greit hvis man skulle føle for det.
Vi prøvde videotelefon her om dagen, det vil si Live Messenger (2009 beta) med webkamera (Creative Live Motion) og gammel 40-kroners mikrofon. Og det var over all forventning. Fremtiden, rett og slett.
Vi forsøkte for et par år siden også, men det ble ingen større suksess med bare 4-5 bilder i sekundet. Men: det behøver ikke å ha vært linja som var dårlig; når kameraet står på auto, da blir eksponeringene blir lange og frekvensen går også ned. Ved å sette manuell eksponering og samtidig finjustere farge, lys og slike ting, blir det bra. Nå er vi oppe i 25 bilder i sekundet. Hvor mye det blir i Messenger er vanskelig å si (det sier de ikke noe om) men helt sikkert 14-15 eller mer, og det holder fint.
Lyden har de også fått til! Det var ingen feedback eller ekko å spore i det hele tatt.
Det er morsomt. Tror nesten man kunne hatt en fest eller i alle fall et vorspiel på distanse, om det så skulle være. Eneste problemet nå, er at det er nesten ingen som gidder å hive seg på.
At headtracking ikke finnes, kommersielt, overalt, når vi ser det her, det er ikke til å forstå … Mannen med briller har å gjøre med HCI (Human Computer Interaction) for Microsoft, ifølge Wikipedia.
Jeg tror at om 3 år vil vi se spill og operativsystem med head tracking. Noe annet ville bare være trist … og enda et bevis for at utviklingen ikke går i den retningen vi vil.
Hva skal man si? Det blir ikke veldig dårlig. Kontrasten blir litt rar. At sort går over i blått er nødt til å være en skavank i selve lysbildet. Avfotografering gjennom adapter er kjapt og enkelt, verre blir det med etterbehandling av RAW og i PhotoShop. Vi får se til vintern.
Avfotografere gjennom en forsats. Skulle tro systemkameraet kunne gjøre jobben. Høy oppløsning, bilder i RAW. Jeg har et gammel adapter liggende som behøver en hel del mer eller mindre obskure mellomringer for å passe. Og da vet vi ikke engang om det blir bra. Alternativt noe provisorisk i sort filt eller plast. Det er verdt å prøve. Kanskje noen close-up-linser også.
Halvproff dedikert film-scanner, f.eks Nikon Coolscan. Kanskje brukt, gjøre seg ferdig og selge videre til nestemann. Høres ut som bedre, billigere, enklere og mer miljøvennlig enn noe annet.
