En kopp te
Nå sitter jeg her og har ikke oppdatert bloggen siden i fjor! Fordi ingen blogg skal være mindre fokusert, begir vi oss nå inn på temaet mat og drikke.
På tide å bli seriøs på … te! *
Det finnes bare én te: Earl Grey. Det er egentlig ingen grunn til å bruke tid på noe annet. Twinings Earl Grey er en blanding av kinesisk te, indisk darjeeling, ceylon, og noe Lapsang souchong, en sterk, røykpreget, sort te smaksatt med olje utvunnet av skallet fra bergamottappelsin (kilde: Wikipedia). Et annet tehus, Jacksons, skal ha blandet den første Earl Grey te etter at Lord Grey ga oppskriften til Robert Jacksons partner, George Charlton, i 1830. Denne har vært i produksjon siden, og oppskriften er fortsatt i deres besittelse (fremdeles Wikipedia, det tror jeg er riktig nok). Uansett, begge variantene fås kjøpt i vanlig butikk og er antagelig beste teen som er å oppdrive. Det finnes riktignok dagligvarebutikker som hverken har Jacksons eller Twinings, bare noe parfymert opplegg fra Lipton, men det burde egentlig ikke være lov.
Og så til tilberedningen, her er min måte, like bra hver eneste gang: Skikkelig tekopp, halvliter, litt kokende vann i koppen, te i teklypa. La vannet stå en 30-40 sekunder etter at det er kokt for å roe seg litt ned. Er vannet for varmt, får teen lett en litt klam bismak. Står vannet for lenge, trekker ikke teen skikkelig. Tøm koppen og hell over nytt. Legg en skål på toppen for å holde på varmen og la trekke i 5-10 minutter. Sukker og melk, ikke mer sukker enn at teen ikke blir søt, to teskjeer til en halv liter te. Melk er bra, vanlig melk, såpass mye at teen ikke ser ut som grumsete skyllevann. Nå har du en skikkelig kopp med te. Hurra!
*) de tre prikkene symboliserer en viktig kunstpause.
