Psion Series 5 var en vakker maskin, så elegant, med et nesten riktig tastatur i miniatyr. CPU var ARM7 på 36 MHz, en type prosessor vi ser i nesten alt som går på batteri (se GameBoy). Psion kjørte Symbian/Epoc på to lommelyktbatterier.

Cassiopeia E-115 var litt mer moderne med pekeskjerm og Windows CE / PocketPC. 131 MHz, 32 MB RAM, 16 MB ROM (OS). Den multitasket, og det var et styr å passe på at ting ikke ble liggende i bakgrunnen og ta ressurser.

Jeg kan ikke huske at vi hadde tilgang til internet annet enn over serieporten på en PC. Wi-fi var heller ikke så utbredt.

Men nå – når man skal velge smartphone, står man overfor følgende valg: Windows Mobile, Symbian, Android eller iPhone!

Og det skal jeg komme tilbake til en annen gang.

Noen alternativer

1. Levere til en proff, kanskje det enkleste. Men tusen lysbilder, hva om det ikke blir “bra nok”. Jeg vil ha mer kontroll, vite oppløsning, om det er interpolert, skalert opp, skalert ned eller på annen måte manipulert.
2. Avfotografere gjennom en forsats. Skulle tro systemkameraet kunne gjøre jobben. Høy oppløsning, bilder i RAW. Jeg har et gammel adapter liggende som behøver en hel del mer eller mindre obskure mellomringer for å passe. Og da vet vi ikke engang om det blir bra. Alternativt noe provisorisk i sort filt eller plast. Det er verdt å prøve. Kanskje noen close-up-linser også.
3. Fotografere direkte ut av en dias-fremviser. Det ser omstendelig ut, her, men det ser jo ut til å bli bra.
4. Scanner. Jeg forsøkte en flatbed-scanner med dias-adapter for noen år siden, ble ikke bra, men de er kanskje bedre nå. Jeg tror ikke helt på det, det blir for upresist.
5. Billig film-scanner til en tusenlapp? Nei, tror ikke det.
6. Halvproff dedikert film-scanner, f.eks Nikon Coolscan. Kanskje brukt, gjøre seg ferdig og selge videre til nestemann. Høres ut som bedre, billigere, enklere og mer miljøvennlig enn noe annet.

Jeg fant en pent brukt Nikon Super CoolScan 8000ED til 10.000. Føles som mye penger. 10 kroner pr bilde. Minus det man får når den selges videre. Det får vente.

Eller hva?

“It’s got a whole bunch more memory and megapixels and what not than any of the other TV shit that I already have”

www.youtube.com/watch?v=8AyVh1_vWYQ

Vi forsøkte for et par år siden også, men det ble ingen større suksess med bare 4-5 bilder i sekundet. Det behøver ikke å ha vært linja som var dårlig; når kameraet står på auto, blir eksponeringene blir lange og frekvensen går også ned. Ved å sette manuell eksponering og samtidig finjustere farge, lys og slike ting, blir det bra. Nå er vi oppe i 25 bilder i sekundet. Hvor mye det blir i Messenger er vanskelig å si (det sier de ikke noe om) men helt sikkert 14-15 eller mer, og det holder fint.

Lyden har de også fått til! Det var ingen feedback eller ekko å spore i det hele tatt.

Det er morsomt. Tror nesten man kunne hatt en fest eller i alle fall et vorspiel på distanse, om det så skulle være. Eneste problemet nå, er at det er nesten ingen som gidder å hive seg på.

Nå, omtrent tretti år etter at det først ble mulig, ser ingenting ut til å være enkelt nok, billig nok, ikke-proprietært, på tvers av alle funksjoner som strøm, lys, varme, lyd og bilde. Er det bare meg? Det vi trenger er et slags husets svar på internet, en felles protokoll for alt som går på strøm.

Så, i mellomtiden legger vi pengene på datanettverk cat 6 og så får det andre komme når det kommer.

LexCom ser ut til å være et greit system for å samle alle “mellomløsninger” i ett og samme nettverk. Data, lyd, bilde, telefon, teve og sikkert litt til, kjøres ut i de samme kablene.

Slik så det hvertfall ut for noen uker siden før koblingsskapet kom på plass: en hel masse K-rør ut av veggen.