Tirsdag sjekket vi inn på hotellet. Internet er viktig; hotellet tar $10 pr dag, $18 for en uke. Skolen ligger så nær at vi nesten får trådløst wlan derfra, men bare nesten. Bruker vi tp-uttaket i veggen, blir det – hm – gratis. Det er 2 uttak i hvert rom, vi er åtte. Løsningen er at Jens kobler seg til og fungerer som trådløst aksesspunkt for oss andre. Bra, Jens!
Internet-regel nr 1:
Alltid tp-kabel med på tur.
Det er antagelig sånn det må bli når fem forskjellige personer er involvert, ingen ser ut til helt å ha planlagt, og den ene ikke vet hva den neste kommer til å gjøre:
Ikke særlig pent … men det fungerer!
Optisk fiber kommer inn nederst til høyre, gjennom skapet, opp gjennom veggen og ut til grå plastboks oppe til høyre. Hva denne grå boksen gjør, er det ingen som helt vet (joda, vi vet, det er noe så lavteknologisk som ei snelle til å samle opp overskuddstråd, og kontakter for videre kabelføring). Optisk går videre til et ZyXel modem oppe til venstre. Her går data videre til en IP-telefon-boks på hylla til høyre og videre til en D-Link router som vi hadde fra før. Routeren fungerer som brannvegg og har en 4-porters switch. Den trådløse delen brukes til laptop, og – om vi firer litt på kravene til kryptering, kanskje en Nintendo DS (støtter ikke WPA, bare WEP).
Coax antenneledning kommer inn øverst i skapet, går til en blank liten boks på høyre side som omformer til 100 ohm balansert og fordeler til 6 stk RJ45. Ute i andre enden er en kabel som går fra RJ45 tilbake til 75 ohm coax. Det virker!
Et par måneder senere: IP-telefon og router er byttet ut med noe fra LinkSys. En billig gigabit D-Link switch er lagt til og fungerer meget bra. IP-telefonen er nå plassert etter routeren for at den ikke skal påvirke hastigheten på alt det andre.
Det var meningen at vi skulle få nettverk category 6. Da blir jeg litt trist når jeg ser at det kommer standard cat 5e-kabler ut av veggene.
Men elektriker ordner opp, alt byttes til LexCom (~cat 7) for å klare TV. Det kommer til å bli raskeste datanettverket i gata!
Lærdommen får bli: sørg for å skrive ned en kravspesifikasjon. Sørg for å få en detaljert oversikt over hva som inngår. Det blir best sånn.
“Det digitale hjem” – pr min definisjon at alt elektrisk er koblet sammen i nettverk – det hører liksom med i 2008. Men da oppdager vi at … det finnes ikke riktig noe på markedet enda.
Nå, omtrent tretti år etter at det først ble mulig, ser ingenting ut til å være enkelt nok, billig nok, ikke-proprietært, på tvers av alle funksjoner som strøm, lys, varme, lyd og bilde. Er det bare meg? Det vi trenger er et slags husets svar på internet, en felles protokoll for alt som går på strøm.
Så, i mellomtiden legger vi pengene på datanettverk cat 6 og så får det andre komme når det kommer.
LexCom ser ut til å være et greit system for å samle alle “mellomløsninger” i ett og samme nettverk. Data, lyd, bilde, telefon, teve og sikkert litt til, kjøres ut i de samme kablene.
Slik så det hvertfall ut for noen uker siden før koblingsskapet kom på plass: en hel masse K-rør ut av veggen.
Vi har fått tilbud om fiberoptisk kabel til huset. Rør for innføring er lagt. Kabelen eies av tredjepart, ikke innholdsleverandør, så vi binder oss ikke til en operatør.
Fiberoptikk er tøft og nesten litt science fiction i hverdagen for oss som er oppvokst med tvunnet kobbertråd fra televerket. Planen blir å ha en sentral i huset, og derfra trekke data, teve og telefon ut i alle rom.
Nå må vi finne ut, før elektriker begynner å sette opp kabler og rør, hvilke kabler som skal gå til hvert rom. Hadde igrunn vært greit om vi kunne kjøre alt over nettverk, fra en medie-server i kottet. Hadde vært litt surt om vi hadde endt opp med gammeldags koax antenneledning.
Men det beste av alt er kanskje at vi slipper å betale åtte tusen kroner til Telia for en tvunnet kobberledning.