Jeg oppdaget tilfeldigvis at bildene i bloggen ikke blir synlige i RSS-feeds. Årsaken viser seg å være at jeg hadde sperret muligheten for eksterne sider å hente bilder. En bagatell, egentlig, så jeg tok vekk sperren. Da ville plutselig de interne lenkene ikke fungere. Løsningen ble å slå på sperren igjen, men bare sperre filtyper jeg uansett ikke bruker, f.eks bmp (hvem bruker bmp nå for tiden?). Alternativet hadde antagelig vært å bygge opp databasen på nytt.
Nå er ikke bloggen så viktig. Moralen må likevel være: alt må testes, selv ting man ikke skulle tro kunne påvirke noe annet. Kan noe gå galt, så vil det.
Det var en gang på 90-tallet, jeg hadde PDA: en Psion og en Cassiopeia. Det er veldig lenge siden. Jeg husker jeg tenkte den gangen at om man bare fikk lagt inn en telefon, ville det bli en ganske brukbar løsning.
Psion Series 5 var en vakker maskin, så elegant, med et nesten riktig tastatur i miniatyr. CPU var ARM7 på 36 MHz, en type prosessor vi ser i nesten alt som går på batteri (se GameBoy). Psion kjørte Symbian/Epoc på to lommelyktbatterier.
Cassiopeia E-115 var litt mer moderne med pekeskjerm og Windows CE / PocketPC. 131 MHz, 32 MB RAM, 16 MB ROM (OS). Den multitasket, og det var et styr å passe på at ting ikke ble liggende i bakgrunnen og ta ressurser.
Jeg kan ikke huske at vi hadde tilgang til internet annet enn over serieporten på en PC. Wi-fi var heller ikke så utbredt.
Men nå – når man skal velge smartphone, står man overfor følgende valg: Windows Mobile, Symbian, Android eller iPhone!
ASUS leverer en ny smart måte å logge inn på en maskin uten passord: Face Recognition!
“No more fumbling around for passwords that must contain 7 letters and at least one number, capital letter, and symbol”
Smart, tenkte vi. Så vi tok et bilde av Jens, eier av laptoppen, og holdt det opp foran. Det tok ett minutt, så var vi inne. Høyreklikk og last ned, så kan du også logge inn på Jens’ laptop!
Å rense opp inne i en PC og bytte kjølepasta er enklere enn noen skulle tro. Her er en bildeserie for å overbevise hvem som helst om at det er ingen ting å vente på. Hvorfor bytte kjølepasta kan du se her.
Større oppsamlinger av støv fjernes – ikke med støvsuger på grunn av statisk elektrisitet. Det beste er å bruke trykkluft på boks og konsentrere seg om det støvet som ikke skal være der: på vifter, kjøleribber og i luftpassasjer. Utendørs kan være en god idé.
Vi åpner opp og finner …… for det meste støv! Dette så ikke bra ut. Riktig så ille var det egentlig ikke, det er undersiden av harddisken vi ser, som ligger opp ned (litt skal man jo også overdrive).Under denne kolossen sitter prosessoren og venter på ny kjølepasta.Prosessoren kommer til syne etter at kjøleribba er vippet til side. Her ligger støvet tjukt, alt sammen på bare ett år.Prosessoren gjemmer seg under et deksel (en varmeleder).Gammel kjølepasta skrapes vekk fra kjøleribbe og fra prosessor. En legokloss fungerer bra. Ideelt skal det hverken være riper, fingeravtrykk, skitt eller støv.Etter skraping kjører vi på med Q-tips og isopropylalkohol.Kjølepasta er applisert i henhold til anvisningene. Nå er det bare å sette alt sammen på plass, sjekke kabler, fyre opp og håpe at ingenting har gått istykker. Etterpå kan vi lese om det i bloggen. Kjempebra! Denne PC’en kan vi sikkert ha i tjue år til.
Arctic Silver 5 High Density Polysynthetic Silver Thermal Compound …
Hovedvifta i PC’en har begynt å stresse, den følger eksakt belastningen på CPU. Det har den gjort en stund nå, men ikke da den var ny. Det kan bare bety én ting: Det må gjøres rent og byttes kjølepasta!
En varm CPU betyr kortere levetid, mer støy og potensielt lavere ytelse fordi den vil forsøke å sakke ned for ikke å gå varm. Det er med andre ord høye forventninger ute og går.
Men først må vi lese anvisningene nøye for beste mulige resultat:
Når man rydder i garasjen, dukker det opp bøker som man ikke har sett på lenge.
Mastering Turbo Pascal 4.0 by Tom Swan (1988)
Dette var en Pascal-kompilator fra Borland. Ikke objekt-orientert og ikke for Windows, men de hadde noe som het units som gjorde at kode kunne brukes på nytt, i bibliotek, nesten som i dag. Slett ikke dårlig. Rask var den også.
Ordet turbo var ellers populært på åttitallet. Alt som var turbo var bra. Commodore 64 hadde Turbo Tape og de fleste PC-klonene hadde turbo-knapp som byttet mellom 8 og 12 MHz. PC-klone er et annet ord som vi ikke hører så ofte lenger. Hvor har det blitt av alle klonene?
Nå har jeg gått over til Google kalender, en veldig bra ting!
Nå behøves bare litt disiplin og en skikkelig todo-liste. Lister er undervurdert. Jeg vil ha en todo-liste som holder styr på gjøremål, tidsfrister og prioritet. Man skal kunne plukke gjøremål og sette inn i en liste for dagen. Det må se bra ut og være så enkelt som bare mulig, ligge på web og være tilgjengelig fra hvor som helst. Om alt annet feiler, får det bli en Hipster PDA. Noe i retning Getting Things Done.
Bloggposten oppdateres etterhvert som jeg finner ut noe …
Altså, det er slik det pleier å være, eksempel facebook:
“Jeg aner ikke hva jeg skal med facebook“
Litt tidligere:
“Jeg vet ikke helt hva som er vitsen med en blogg“
Og en gang tidlig på 90-tallet:
“Ha ha ha, mobiltelefon? går like bra med telefonkiosk!”
Saken er den at vi er nesten alltid nødt til å teste ut nye ting en stund før vi forstår hva som er vitsen og hvorfor. Mobilen, den burde vi ha skjønt, men eksakt hvorfor, det kommer etterhvert.
“Telefon? -- nei jeg går bare innom Televerket på veien hjem, det går fint, ellers takk skal du ha.”
SMS ble oppfunnet uten noen som helst idé om at halve kloden etterhvert skulle sende tekstmeldinger til hverandre (2,4 milliarder aktive brukere ifølge wikipedia 2008). SMS var en bi-effekt av GSM, man så for seg at abonnentene kunne få små meldinger fra operatøren, det var det hele. Poenget er at ingen ser potensialet før man har testet det ut en stund.
Vi prøvde videotelefon her om dagen, det vil si Live Messenger (2009 beta) med webkamera (Creative Live Motion) og gammel 40-kroners mikrofon. Og det var over all forventning. Fremtiden, rett og slett.
Vi forsøkte for et par år siden også, men det ble ingen større suksess med bare 4-5 bilder i sekundet. Det behøver ikke å ha vært linja som var dårlig; når kameraet står på auto, blir eksponeringene blir lange og frekvensen går også ned. Ved å sette manuell eksponering og samtidig finjustere farge, lys og slike ting, blir det bra. Nå er vi oppe i 25 bilder i sekundet. Hvor mye det blir i Messenger er vanskelig å si (det sier de ikke noe om) men helt sikkert 14-15 eller mer, og det holder fint.
Lyden har de også fått til! Det var ingen feedback eller ekko å spore i det hele tatt.
Det er morsomt. Tror nesten man kunne hatt en fest eller i alle fall et vorspiel på distanse, om det så skulle være. Eneste problemet nå, er at det er nesten ingen som gidder å hive seg på.
ASUS leverer en ny smart måte å logge inn på en maskin uten passord: Face Recognition!
