Eilif sin blogg

Jeg oppdaget tilfeldigvis at bildene i bloggen ikke blir synlige i RSS-feeds. Årsaken viser seg å være at jeg hadde sperret muligheten for eksterne sider å hente bilder. En bagatell, egentlig, så jeg tok vekk sperren. Da ville plutselig de interne lenkene ikke fungere. Løsningen ble å slå på sperren igjen, men bare sperre filtyper jeg uansett ikke bruker, f.eks bmp (hvem bruker bmp nå for tiden?). Alternativet hadde antagelig vært å bygge opp databasen på nytt.

Nå er ikke bloggen så viktig. Moralen må likevel være: alt må testes, selv ting man ikke skulle tro kunne påvirke noe annet. Kan noe gå galt, så vil det.

Nå er ikke bloggen oppdatert siden i fjor, jeg hadde til og med planer om å legge den ned.

Årsak:

1. Blogg tar tid.
2. Blogg blir aldri så bra som jeg vil.
3. Ingen leser en tilfeldig blogg.

Tiltak:

1. Korte, hurtige bloggposter.
2. Kort, velformulert, ikke for posten sin egen skyld. Poll. Poll er alltid bra.
3. Skrive nyttig, ting som er verdt å ta vare på, verdt å huske til senere.

Såh, bloggen er tilbake! Den vil ikke bli markedsført – én leser eller ti, gjør ingen ting. Det er alltid bra å få ting ned på papir, tanker og idéer. Blogg, punkter og lister – de er alle slike ting som gjør at man holder seg ryddig og analytisk i sitt eget hode.

Alle burde ha en blogg.

Bloggen har fått seg teller, for å få en oppfatning av alle leserne som er innom i løpet av en dag og hvor i verden de holder til. I løpet av de første 12 timene åpenbares følgende statistikk: syv er fra Norge, fire fra Sverige – hvorav minst én er meg, en fra Spania og en fra Thailand.

Fra Norge ser vi at Oslo, Hamar, Stavanger og Lillestrøm er sterkt representert. Hvem er alle disse menneskene?

Men en teller er ikke bare fest og moro. Før kunne bloggen late som den var et ganske populært innslag i bloggsfæren. Nå kan den ikke lenger det. Men bryr det meg? Ikke det minste. Bloggen trives best sånn.

Telleren finner du hos NeoWORX.

En plugin som bør nevnes her på morgenkvisten.

Snap Shots gir preview forhåndsvisning på lenkene, på alle eller bare de eksterne, slik at vi med en gang kan se hva som er internt (ingen snapshot!) og hva som er en ekstern lenke i et blogginnlegg. Fiffig!

Installasjon i WordPress går som vanlig som en lek. Når den er aktivert, går du inn på options og legger inn din “Snap Shots key”. Denne finner du tydeligvis ved å følge linken og registrere, så dukker det opp en link som ser ut til å inneholde en kode, i mitt tilfelle 32 tegn, bokstaver og tall, ingen slash eller spesialtegn.

De som har WordPress hos WordPress, ikke eget domene, de har antagelig Snap Shots fra før.

Og se der ja, nå var jeg inne i CSS og fikk vekk understrek i linkene også. Mye penere sånn.

Bloggen har endelig tatt inn på hotell. Forberedelsene var mange og ganske mye enklere enn vi skulle tro:

• Finne ut hvilket webhotell som er verdt å satse på
• Finne på et ledig domenenavn
• Bestille plass på BlueHost
• Legge bloggen på fil
• Finne på et subdomene som kunne være enten artig eller sneisent
• Legge inn WordPress ved hjelp av SimpleScripts
• Hente første og beste tema
• Laste inn bloggen fra fil
• Bytte tittel
• Vurdere å anonymisere seg selv, men det ble for dumt
• Lete etter et bedre tema, men jeg fant det ikke
• Installere noen plugins: commentluv, Smart Youtube og wordpress stats
• Rette opp alle youtube-linkene
• Rette opp alle de andre linkene
• Skrive om det i bloggen
• Flyttemelding

Og nå som du har funnet hit, håper jeg du vil oppdatere alle dine bokmerker og linker og RSS og alt hva du har. Kjør på!

Bloggen er ett år i dag. Hurra! Og hva har den fått utrettet på denne tiden? Ingen verdens ting! Den har byttet tema to ganger, det vil si farger, fonter, slike ting, den har fått noen flere kommentarer nå enn for et år siden, den har gått fra å være en generell personlig blogg til å fremstå som husbyggerblogg, til å bli tjah, hva vet jeg.

Vel, én ting har vi lært. Det går like bra å skrive en bloggartikkel på fire minutter. Bruker du for lang tid, blir det bare omstendelig, som her. Det blir mindre tid til viktigere ting. Som å flytte bloggen til et webhotell. Dessuten har vi forstått hvorfor blogg likevel er viktig, her.

Og så har vi forstått at en poll går alltid hjem:

Bloggen har fått nytt tema:Tycker inte om den, sier Sanna inne fra kontoret. Selv synes jeg den er litt tøff. Kan hende det er mer behagelig med sort tekst på hvit bunn, javisst, jeg skal innrømme det. Men er det derfor vi har blogg, for at det skal være behagelig?

Forrige oppsettet var greit nok, men serif-font blir fort ganske kjedelig. Hva som ikke er helt bra nå, er en blanding av engelsk og norsk, at det står “neste innless” helt nederst, at det mangler link til statiske sider, at tag-skyen ikke er pen, og at det rett og slett ser litt rotete ut. Ellers, rent bortsett fra det, så er det helt greit. Overskriftene kunne vært verdana, forresten. Verdana er populært.

Hva er best, sort eller hvitt, sans eller serif?

Og er verdana virkelig så bra som vi vil ha det til?

Bloggen har fått tags, med tåkesky og det hele. Det er jo ganske morsomt.

Men pussig nok så trodde jeg det skulle være mer humor. Når du klikker på “humor” får du ingen ting.

Ellers er det verdt å legge merke til at det er mer data enn brød, og mer blogg enn tullball.

… omtrent like mye som en togbillett til Sandefjord: $1129 og 8 cent (2008).

Alle som bygger hus har en husbyggerblogg. Her er vår …

Hvorfor husbyggerblogg?

1. Motivere oss selv til å sette oss inn i tingene
2. Dele erfaringer, tanker og idéer
3. Dokumentasjon, se tilbake på om tre år

Husbyggerbloggen, del 1

Tomta er kjøpt, det er bare å finne seg et hus. Ingen enkel sak. Hvordan huset passer inn på tomta, i terrenget og i omgivelsene, er viktig. Derfor burde vi oppsøke arkitekt. Det gjorde vi på et tidspunkt også, men endte likevel opp med å se på ferdighus på grunn av budsjettet. Det blir ferdig, uten egeninnsats, til en avtalt dato og til en nokså avtalt pris. Ytterveggene bygges tørt og isoleres innendørs før de settes opp på plass.

Vi har mest sett på svenske ferdighus fordi det er her det skal bygges. Man kan si at ferdighusene er tegnet av arkitekt, i og for seg, men tilpasning til miljø blir det jo ikke særlig snakk om. Det får man ta hensyn til. Selv om det er uendelig mange hus å velge mellom, er det mye av det samme som går igjen. Litt mer funksjonalisme hadde vært fint. Mange av funkis-husene vi har sett, blir plutselig dyre. Men siden de fleste gjør som oss, velger et ordinært hus, så passer det helt greit inn.

Noen vi har sett på er “Laröd 1” fra A-hus, og “Skogås” fra Götenehus, begge i ett plan. Eller en blanding av de to, bygget av en tredje. Men huset skulle gå 23 meter inn mot skogen, på et sted der det skråner mest, ingen god idé. Over til 1,5-plan. En del av arealet skulle imidlertid vise seg å gå bort i trapp og under skråtak, dermed var litt av hensikten borte. Vi så også for oss at barna kunne komme til å lage en hel del leven oppe i andre etasje. Valget falt til slutt på “Lyckan Funkis” fra Eksjöhus, i ett plan og med egen avdeling for barna. Eksjöhus har et bra rykte og velger gode håndtverkere i området her vi skal bygge. Huset speilvendes så vi får groventré fra øst, hage mot nord-vest, vekk fra veien.Et ferdig hus, rett fra katalogen

Men funkis-taket var vi ikke helt enige i. Her har man samme vinkel som på saltaket, bare forlenget opp i en slags spiss for å gi inntrykk av funkis. Hm, funkis, funksjonalisme: “… om å kvitte seg med all unødvendig dekor (…) for å skape noe rent og fundamentalt nytt” (wikipedia). Vel, da får det rett og slett bli et helt ordinært saltak.

Markarbeidene er igang. Vi har et Vista-gadget som forteller oss at det er 178 dager til vi flytter inn. Og mens vi venter, kan vi ta en virtuell rundtur her.Tomta, høyre side, bak trærne, juni 2007 – et knapt mål ubesudlet natur.Fire måneder senere, fra andre siden. Trær er tatt ned, markarbeidene er igang. Huset kommer om tre uker.