Vi hadde uvær her om dagen. Og skikkelig uvær bør fotograferes. Det viste seg imidlertid ikke å være helt enkelt; lynet kom veldig ofte når jeg ikke tok bilde.
Stativ, lang lukkertid, manuell fokus, det sier seg selv, det kunne vi gjette oss til. Og det beste jeg fikk, var dette:
Det vi selvfølgelig skulle gjort var å google “hvordan fotografere lyn (og torden)”. Da hadde vi funnet gode tips: How to Photograph Lightning.
For å oppsummere:
Stativ eller annet stødig for å holde kameraet i ro
Lang lukkertid, 20-30 sekunder
Stor blenderåpning – hvorfor?
Manuell fokus på uendelig
Få med noe forgrunn for å få inntrykk av størrelse
Vær tålmodig
Et siste tips skulle være å kombinere lyn fra flere bilder, men det føler jeg blir juks. Manipulering av virkeligheten, det er noe vi ikke uten videre er særlig tilhengere av.
Det er tredje dagen i Atlanta. Kameraet er med og noen av bildene havner på Picasa. Et plugin viser noen tilfeldige bilder her på siden.
Picasa er enkelt og greit, men jeg er kanskje ikke helt fornøyd med kvaliteten. Det virker litt buggy. Bildene skaleres ned mer eller mindre automatisk når de sync’es mot Picasa på web. Hvis jeg roterer og cropper et par ganger for mye, ser det ut til at oppløsningen går ned. Ikke bra. Det ser ut som brukervennlighet og autosave går på bekostning av anvendelighet.
Ellers virker det som sync’ing generelt er kompliserte saker. Jeg kan ikke komme på en eneste ting som over litt tid synkroniserer korrekt uten ekstra hjelp og fikling. Det skjer bare ikke.
Edit: Kanskje Shutterfly, det er kanskje noe.
Update: Jeg har lagt fotoalbumet inn på min egen sajt med ZenPhoto. Full kontroll, full oppløsning, funker fin-fint.
Planen er å digitalisere de gamle lysbildene. Stepdown-ring er anskaffet, her er første test: avfotografering gjennom dias-adapter med Canon EOS 400D. Lyskilden er lys utenfra, klart dagslys. Bildet er tilfeldig valgt, et helt ordinært bilde fra åttitallet. (klikk for å se nærmere)Hva skal man si? Det blir ikke veldig dårlig. Kontrasten blir litt rar. At sort går over i blått er nødt til å være en skavank i selve lysbildet. Avfotografering gjennom adapter er kjapt og enkelt, verre blir det med etterbehandling av RAW og i PhotoShop. Vi får se til vintern.
Konklusjonen får bli at dette er bra nok til sitt bruk, og ti ganger bedre enn da jeg forsøkte å scanne dem inn på en litt tvilsom HP-scanner.
Forarbeid er viktig, derfor bruker vi laserpass fra Clas Ohlson*, innkjøpt for en hundrelapp med stativ og alt. Skikkelige saker. Pluss/minus en halv centimeter på hele innkjørselens lengde, det holder.
Som vi ser på bildet: grus ned mot veien måtte hakkes bort. Pukkstein, sprengstein og grus. Ingenting er som litt ærlig fysisk arbeid.
*) Egentlig Harald Nyborg, men Clas Ohlson passet bedre inn i setningsstrukturen.
For å gjøre en lang historie kort: Her har jeg funnet meg selv på flere bilder fra diverse skoleårbøker som jeg tror at jeg har funnet frem. De er nødt til å strekke seg mange år bakover i tid. Og se, jeg har ikke forandret meg det grann!
Her er et bilde fra cirka like etter krigen
Noen år senere, ulastelig antrukket
70-tallet, ting begynte å bli psykedelisk,
skakke briller var populært
Vi nærmer oss 80-tallet,
det var på den tiden vi begynte med data
… og man blir yngre og yngre
… til vi går over til hockey-look en gang utpå 80-tallet
Det fine med digitalkamera er at vi kan ta bilde av alle de tingene vi egentlig ikke hadde lyst til å kvitte oss med. Minnene bevares, så kan man kaste, selge eller gi bort ting som ellers skulle stues vekk i kasser og i kjeller og på loft, flyttes på og sorteres.
Her er musematte fra tidlig nittitall. Nå er bildet tatt.
