Toget om femten år
I en fire-fem års tid pleide jeg å pendle mellom Sverige og Danmark, en tur som tok minst en time hver vei, pluss en masse uforutsette stopp og forsinkelser.
Det var da jeg tenkte ut, at tog burde ikke behøve å stoppe i det hele tatt. Tenk på alt man ville spare, av tid og krefter!
Min løsning var som følger: Hele togsettet kjører hele strekningen uten stopp. Bakerste vogn kobles fra og penses inn på et sidespor for av- og påstigning. Deretter, når neste tog er på vei, starter aksellerasjon og vogna penses inn og henger seg på, før det samme skjer igjen på neste stasjon. Passasjerer forflytter seg mellom togsett og bakerste vogn alt ettersom de vil av og på. Uansett hvor du skal, vil det føles som toget kjører hele din strekning uten stopp. Woah!
Dette er fint mulig å få til med litt datastyring og noen sensorer i skinnegangen. Jeg skulle til og med kunne lage en prototype om de hadde spurt meg.
Nå -- fem år senere -- finner kineserne på akkurat det samme:
Min løsning er hakket mer elegant: man behøver ikke bygge i høyden, det behøves ikke en viss minste lengde på toget, og akselerasjon og deselerasjon kan skje over en lengre strekning. Toget behøver i prinsipp ikke å sakke ned i det hele tatt.
Moralen er: Når du finner på noe lurt, kan du banne på at det alltid er noen som finner på akkurat det samme. Jeg skulle tatt patent.
