Eldstemann (på den tiden 5 år) har gjort animasjonsfilm på kjøkkenbordet, med litt hjelp av far (det er meg!). Det var jeg som animerte den som snubler så elegant, og som passet på at ikke kameraet ramlet ned fra stativet.
Det er et år siden. Kameraet var et Sony PC7 fra 1997. Lyd fikk vi ikke tid til. Flammer og ild ble lagt på i Pinnacle Studio. Stilig!
SYS 64738Commodore 64 er fem og tyve år!
En klassiker, rimelig nok til å bli allemannseie og bra nok til at den nesten brukes fremdeles. Skikkelig tastatur hadde den også. Den ble inngangsporten til dataverdenen for veldig mange på begynnelsen av åttitallet.
Ved lansering høsten 1982 lå prisen på 6000 kroner, mye penger den gangen. Høsten 1983 var prisen nede på 3000 og salget tok helt av.
Det som gjorde CBM64 så spesiell var grafikken: 16 farger, høy oppløsning og sprites. Minnet: den kunne adressere hele 64 kilobyte, uhørt mye på den tiden. Men ikke minst, lyden: SID, en lydchip som ikke låter som noe annet. Programmerere kunne trikse frem lyd og musikk (Rob Hubbard) som SID nesten ikke var konstruert for. Noen slags unøyaktigheter ble rettet til i neste generasjon SID 8580 i C64C og C128. Mange mener at disse ikke låter like tøft som originalen.
Spesifikasjonene var i hovedtrekk: MOS 6510 8-bits prosessor på 0,98 MHz, 64 KB RAM, lyd i tre kanaler, 16 farger, 320 x 200 punkter, 40 x 25 tegn. Programmene ble lagret på kassett, senere også diskett.
Hva en hjemmedatamaskin kunne brukes til, var ellers ikke så viktig på den tiden. Det skulle programmeres! Basic var klar til bruk ved oppstart, og instruksjonsboka var et introduksjonskurs i Basic-programmering. Men Basic er et interpreterende språk og hadde sine begrensninger, spesielt når det skulle gjøres spill. Det gikk rett og slett sakte. Og dermed skulle det programmeres maskinkode. Assembler. Med assembler fikk man også nærmest full kontroll over pikslene på skjermen. Ingen annen maskin i historien kan ha fostret flere helhjertede programmerere enn CBM64.
Annet viktig vi kunne gjøre var å bytte programmer og spill med hverandre. Men det er lenge siden nå, og hvis vi vil mimre og oppleve noe av magien på nytt, kan vi installere en emulator og noen gode gamle spill eller nytteprogrammer. Men lyden fra en riktig gammel SID-chip, den får vi ikke fullt og helt fra en emulator. Boka finner du her.
Vi har fått tilbud om fiberoptisk kabel til huset. Rør for innføring er lagt. Kabelen eies av tredjepart, ikke innholdsleverandør, så vi binder oss ikke til en operatør.
Fiberoptikk er tøft og nesten litt science fiction i hverdagen for oss som er oppvokst med tvunnet kobbertråd fra televerket. Planen blir å ha en sentral i huset, og derfra trekke data, teve og telefon ut i alle rom.
Nå må vi finne ut, før elektriker begynner å sette opp kabler og rør, hvilke kabler som skal gå til hvert rom. Hadde igrunn vært greit om vi kunne kjøre alt over nettverk, fra en medie-server i kottet. Hadde vært litt surt om vi hadde endt opp med gammeldags koax antenneledning.
Men det beste av alt er kanskje at vi slipper å betale åtte tusen kroner til Telia for en tvunnet kobberledning.
Taket er på plass, tett for vær og vind, første dag etter at huset var satt opp. Fargen på huset er bare grunning. Vi har ikke riktig bestemt om det skal bli sort eller hvitt.
Et par dager senere var også takpannene på plass.
Her fylles og testes rør til vannbåren gulvvarme, før det hele støpes i betong K30 to dager senere. Armeringsjernet blir liggende 30-35 mm inn i betongen for å unngå korrosjon. Tre sementbiler var innom i løpet av dagen.
Ferdigstøpt!
