Det var da jeg tenkte ut, at tog burde ikke behøve å stoppe i det hele tatt. Tenk på alt man ville spare, av tid og krefter!

Min løsning var som følger: Hele togsettet kjører hele strekningen uten stopp. Bakerste vogn kobles fra og penses inn på et sidespor for av- og påstigning. Deretter, når neste tog er på vei, starter aksellerasjon og vogna penses inn og henger seg på, før det samme skjer igjen på neste stasjon. Passasjerer forflytter seg mellom togsett og bakerste vogn alt ettersom de vil av og på. Uansett hvor du skal, vil det føles som toget kjører hele din strekning uten stopp. Woah!

Dette er fint mulig å få til med litt datastyring og noen sensorer i skinnegangen. Jeg skulle til og med kunne lage en prototype om de hadde spurt meg.

Nå -- fem år senere -- finner kineserne på akkurat det samme:

www.youtube.com/watch?v=DIeRrU4_M3Q

Min løsning er hakket mer elegant: man behøver ikke bygge i høyden, det behøves ikke en viss minste lengde på toget, og akselerasjon og deselerasjon kan skje over en lengre strekning. Toget behøver i prinsipp ikke å sakke ned i det hele tatt.

Moralen er: Når du finner på noe lurt, kan du banne på at det alltid er noen som finner på akkurat det samme. Jeg skulle tatt patent.

Psion Series 5 var en vakker maskin, så elegant, med et nesten riktig tastatur i miniatyr. CPU var ARM7 på 36 MHz, en type prosessor vi ser i nesten alt som går på batteri (se GameBoy). Psion kjørte Symbian/Epoc på to lommelyktbatterier.

Cassiopeia E-115 var litt mer moderne med pekeskjerm og Windows CE / PocketPC. 131 MHz, 32 MB RAM, 16 MB ROM (OS). Den multitasket, og det var et styr å passe på at ting ikke ble liggende i bakgrunnen og ta ressurser.

Jeg kan ikke huske at vi hadde tilgang til internet annet enn over serieporten på en PC. Wi-fi var heller ikke så utbredt.

Men nå – når man skal velge smartphone, står man overfor følgende valg: Windows Mobile, Symbian, Android eller iPhone!

Og det skal jeg komme tilbake til en annen gang.

Wii

Barna ville helst ha Wii på grunn av Sports og bowling. Selv var jeg skeptisk. Den er ikke så billig som den burde, kontrollene er ikke lenger så spesielle, Sony og Microsoft er på gang med ting som ser vel så tøft ut. Wii selger stort sett på fine spill for store og for små.

Og hvor ble det av GameCube? Var det behov for enda en maskin marginalt bedre enn den forrige, kunne de ikke lansert kontrollene separat? Og hvorfor forsvinner det forrige systemet fra markedet, maskin, spill og det hele, i samme øyeblikk? PlayStation 2 holder det gående mer enn ti år etter lansering. Nintendo kunne gjort det samme.

Men Wii kjører også GameCube-spill og gamle klassikere fra N64, SNES, NES og Nintendo DS. Slett ikke dumt.

PS3 vs 360

Jeg har alltid vært tilhenger av PlayStation. PS3 er teknisk overlegen og ikke spesielt dyr når du får Blu-Ray og harddisk på kjøpet. En konsoll blir likevel ikke bedre enn spillene du får til den. Xbox ser bedre ut i praksis, penere grafikk, anti-aliasing, oppløsning og respons. Spillutviklere mener at det er enklere å utnytte Xbox fullt ut. PS3 har et vanvittig potensiale, med syv kjerner og det hele, men det blir tydeligvis for vanskelig å få noe skikkelig ut av. Se mer om den saken her.

Det eneste som taler til PlayStation sin fordel er Little Big Planet.

“It’s got a whole bunch more memory and megapixels and what not than any of the other TV shit that I already have”

www.youtube.com/watch?v=8AyVh1_vWYQ

Større oppsamlinger av støv fjernes – ikke med støvsuger på grunn av statisk elektrisitet. Det beste er å bruke trykkluft på boks og konsentrere seg om det støvet som ikke skal være der: på vifter, kjøleribber og i luftpassasjer. Utendørs kan være en god idé.

Vi åpner opp og finner …… for det meste støv! Dette så ikke bra ut. Riktig så ille var det egentlig ikke, det er undersiden av harddisken vi ser, som ligger opp ned (litt skal man jo også overdrive).Under denne kolossen sitter prosessoren og venter på ny kjølepasta.Prosessoren kommer til syne etter at kjøleribba er vippet til side. Her ligger støvet tjukt, alt sammen på bare ett år.Prosessoren gjemmer seg under et deksel (en varmeleder).Gammel kjølepasta skrapes vekk fra kjøleribbe og fra prosessor. En legokloss fungerer bra. Ideelt skal det hverken være riper, fingeravtrykk, skitt eller støv. Etter skraping kjører vi på med Q-tips og isopropylalkohol.Kjølepasta er applisert i henhold til anvisningene. Nå er det bare å sette alt sammen på plass, sjekke kabler, fyre opp og håpe at ingenting har gått istykker. Etterpå kan vi lese om det i bloggen. Kjempebra! Denne PC’en kan vi sikkert ha i tjue år til.

Vi forsøkte for et par år siden også, men det ble ingen større suksess med bare 4-5 bilder i sekundet. Det behøver ikke å ha vært linja som var dårlig; når kameraet står på auto, blir eksponeringene blir lange og frekvensen går også ned. Ved å sette manuell eksponering og samtidig finjustere farge, lys og slike ting, blir det bra. Nå er vi oppe i 25 bilder i sekundet. Hvor mye det blir i Messenger er vanskelig å si (det sier de ikke noe om) men helt sikkert 14-15 eller mer, og det holder fint.

Lyden har de også fått til! Det var ingen feedback eller ekko å spore i det hele tatt.

Det er morsomt. Tror nesten man kunne hatt en fest eller i alle fall et vorspiel på distanse, om det så skulle være. Eneste problemet nå, er at det er nesten ingen som gidder å hive seg på.

Dette må vi være fornøyd med. Bahnhof leverer 10 megabit både opp og ned. FireFox er kjappere enn før, og nå går det til og med an å se video uten en hel masse buffring:

www.youtube.com/watch?v=2AwlDikBT8w

Men pussig nok så trodde jeg det skulle være mer humor. Når du klikker på “humor” får du ingen ting.

Ellers er det verdt å legge merke til at det er mer data enn brød, og mer blogg enn tullball.