Eilif sin blogg

“Det digitale hjem” – pr min definisjon at alt elektrisk er koblet sammen i nettverk – det hører liksom med i 2008. Men da oppdager vi at … det finnes ikke riktig noe på markedet enda.

Nå, omtrent tretti år etter at det først ble mulig, ser ingenting ut til å være enkelt nok, billig nok, ikke-proprietært, på tvers av alle funksjoner som strøm, lys, varme, lyd og bilde. Er det bare meg? Det vi trenger er et slags husets svar på internet, en felles protokoll for alt som går på strøm.

Så, i mellomtiden legger vi pengene på datanettverk cat 6 og så får det andre komme når det kommer.

LexCom ser ut til å være et greit system for å samle alle “mellomløsninger” i ett og samme nettverk. Data, lyd, bilde, telefon, teve og sikkert litt til, kjøres ut i de samme kablene.

Slik så det hvertfall ut for noen uker siden før koblingsskapet kom på plass: en hel masse K-rør ut av veggen.

Spotter i taket er helt sikkert passé om tre-fire år, men det skal man ikke tenke på nå. Halogen gir et rent og vakkert lys.

Men det skal velges: 12 eller 230 volt. Noen søk på nettet viser at elektriker ofte anbefaler 230 volt eller at det ikke spiller noen større rolle. Andre mener at 12 volt er å foretrekke, eller det eneste riktige. Og det er interessant.

Fordeler med 12 volt skal være at lampene har bedre levetid (om de dimmes ørlite ned), bedre tåler vibrajoner, koster mindre, er mer effektive, gir mindre varme og et renere lys fordi glødetråden er mindre og finere.

Største ulempen skal være at det er mindre bekvemt og dyrere å installere. Trafoer skal gjemmes unna på lett tilgjengelige steder, vendt med varmeste punktet opp, på et sted med god klaring. Med litt uflaks kan en halvgod trafo ryke før tiden på grunn av varme eller belastning. Et bra tips skal være å ikke belaste hver trafo fullt ut, dvs overdimensjonere litt. Det skal brukes Alu-lamper for å lede varme ut i rommet for å unngå varmeproblemer (noe som lyspæreprodusentene ikke kan ha fått med seg ettersom de stort sett skryter av at varmen ikke ledes ut i rommet).

Men det er mer … 12 volt taper effekt over strekk på mer enn noen få meter. Trafo må settes i nærheten av hver lampe, eller hver lampe må “se” den samme mengde og dimensjon på kabler helt frem til trafo. Strekk på mer enn et par meter kan gi elektromagnetisk støy.

Så her er planen: 20 stk 12 volt spot i stue og kjøkken, hver på 50 watt. Trafo på annenhver lampe i ekstra stor boks. 35 watt skulle være nok, så vi bruker 50 watt og dimmer ned for å få superlang levetid på pære og trafo.

Men er det fremtidssikkert? LED (lysdioder) er på vei for fullt og kommer til å ta over, med lavere forbruk og tjue ganger levetid. Store lysekronen til 6,6 millioner i nye operaen i Oslo, har 8400 stk 3 watt LED på 200 trafoer, veier 8,5 tonn og lyser opp hele Store Sal.

Oppdatering:

Litt typisk og irriterende for all “ny” teknologi: Noe som burde være enkelt og greit for sluttbruker, blir komplisert og vanskelig likevel. Vi ønsket å få installert halogen i taket, med dimmer og det hele, så vi kunne bytte til LED etterhvert som vi ser at det blir “bra nok”. Er det bra nok for operaen, burde det snart være bra nok for oss også. Så vi søker informasjon på nettet: LED for 230 volt har trafo i sokkelen og kan ikke dimmes. 12 volt LED har ikke innebygget trafo og kan dimmes, men bare med trafo som er forberedt for LED (det har noe med minstebelastning å gjøre). Leverandør av 12 volt LED sier derimot at lampene skal ha vanlig trafo for halogen, og at de da ikke kan dimmes. LED uten standard-sokkel, kan dimmes, med riktig trafo. Elektrikeren, som først mente at det nok skulle gå bra, har undersøkt og sier at trafoene ikke klarer å dimme LED (minstebelastningen er for høy). Men jeg gir meg; en bitteliten LED-trafo (eller ti når den tid kommer) blir antagelig billigere enn å satse på en spesial-trafo (eller ti) som takler begge deler.

Puh, fy svarte for et langt og omstendelig innlegg.

Vi hentet kjøkkenet en gang i november, i flate pakker fra Kvik. Noe må man kunne gjøre selv, tenkte vi. Egeninnsats og slike ting (sette sammen stamme og skuffer, det andre tar snekker seg av).

Vel, det var ikke akkurat flate pakker vi fikk, som vi er vant med fra IKEA, én pakke pr skap (pluss skapdør, hengsler og håndtak). Det kom i en slags stabel, nei, en haug. Mye var pakket inn, dekksidene beskyttet i plast og benkeskivene levert i et kjempestativ som burde kunne tåle nesten hva som helst. Monteringsanvisningen var mest en sprengskisse med piler og skruer i alle retninger.

Men det blir bra, det ser vi allerede nå.

For noen år siden satte vi opp et kjøkken fra IKEA. Fint kjøkken det også. Men det ble etterhvert mange turer frem og tilbake for å rette ting til. Mange kjøttbollemiddager med tyttebær. Først hadde veilederen på IKEA tegnet inn ovn og frys kloss inntil hverandre, ikke spesielt optimalt med tanke på varmeveksling. Så var det for mye høyskap. Så fikk vi feil høyskap for integrert fryser, uten utlufting. Så var en benkeskive beregnet feil, en annen skåret feil, og det var helt sikkert noen skap og dekksider og hengsler og håndtak også. Sånt tar tid.

Fra Kvik fikk vi gode råd og alt ble riktig. Skapet helt til høyre er gjort på bestilling for å gå i høyde med vinduet. En annen god ting med Kvik er at dekksidene er integrert ikke bare en skive som settes utenpå. Danskene jukser ikke.

Korte trekk: Blank hvit front uten håndtak, 12 mm benk i sort kompositt, Siemens hvitevarer. Og i hitech-hjørnet: induksjonstopp.Snart et kjøkken.

Vi har fått tilbud om fiberoptisk kabel til huset. Rør for innføring er lagt. Kabelen eies av tredjepart, ikke innholdsleverandør, så vi binder oss ikke til en operatør.

Fiberoptikk er tøft og nesten litt science fiction i hverdagen for oss som er oppvokst med tvunnet kobbertråd fra televerket. Planen blir å ha en sentral i huset, og derfra trekke data, teve og telefon ut i alle rom.

Nå må vi finne ut, før elektriker begynner å sette opp kabler og rør, hvilke kabler som skal gå til hvert rom. Hadde igrunn vært greit om vi kunne kjøre alt over nettverk, fra en medie-server i kottet. Hadde vært litt surt om vi hadde endt opp med gammeldags koax antenneledning.

Men det beste av alt er kanskje at vi slipper å betale åtte tusen kroner til Telia for en tvunnet kobberledning.

Taket er på plass, tett for vær og vind, første dag etter at huset var satt opp. Fargen på huset er bare grunning. Vi har ikke riktig bestemt om det skal bli sort eller hvitt.Et par dager senere var også takpannene på plass.

OnsdagKl 8.25Kl 12.34Kl 12.42

Her fylles og testes rør til vannbåren gulvvarme, før det hele støpes i betong K30 to dager senere. Armeringsjernet blir liggende 30-35 mm inn i betongen for å unngå korrosjon. Tre sementbiler var innom i løpet av dagen.Ferdigstøpt!

Avløpsrør og luftekanaler er på plass. Nedenfor: tilluftskanal for kamin Contura 680/685. På neste bilde har også rørlegger vært her og satt opp diverse rør.

EPS-isopor legges ut. Armeringsjern og vannrør for varme skal på plass før det hele fylles med betong. Det står en rotasjonslaser på plassen og snurrer og ser til at alt blir rett.

Vi gjør modell av huset i Google SketchUp, så får vi se. Det viktige nå var å se at stereoanlegget kunne plasseres på en nogenlunde fornuftig måte.

Alt ser smått ut på en sånn tegning …